Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:410 (2023-2024)
Innlevert: 12.11.2023
Sendt: 13.11.2023
Besvart: 21.11.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil forsvarsministeren snarlig ta initiativ til å rydde opp i rotet med norsk erstatning til etterlatte som har mistet sine kjære da de tjenestegjorde for Norge, om ikke, kan han redegjøre for hvorfor staten ikke vil betale slik erstatning?

Begrunnelse

Tidligere i år besøkte jeg en familie på Vestlandet som mistet sønnen sin da han utførte tjeneste for Norge. Dette ble et sterkt møte hvor familien åpnet opp om sitt tap, men også om kampen mot staten for å få den anerkjennelse og erstatning man føler man har krav på. Jeg har fått flere henvendelser fra folk i veteranmiljøet som reagerer sterkt på behandlingen denne og andre familier har fått. Jeg må innrømme at det fremstår som underlig og i bestefall uheldig.
Etter hva jeg forstår har flere vært i kontakt med ulike instanser hos norske myndigheter, inkludert Forsvarsdepartementet, for å forsøke å finne svar og ev. rette opp denne feilen. Det har kommet ulike svar og begrunnelse men noen henvendelser er heller ikke besvart.
Den siste henvendelsen jeg fikk om dette gikk kort fortalt ut på hvorfor staten ikke vil betale norsk erstatning til etterlatte som har mistet sine i tjeneste under internasjonale operasjoner. Her vises det til at staten har unnlatt å opplyse om at det har eksistert slike ordninger til tross for at enkelte utbetalinger skjedde også på 80 tallet. Det vises også til at staten over tid har benektet at en slik ordning fantes. Derfor fremstår det også noe spesielt at en av de siste forklaringene staten begrunner avslag med er foreldelse.
For kort tid siden ble Forsvarets minnedag markert, der man samles for å hedre og minne innsatsen til dem som har omkommet i tjeneste. Der ble det fremhevet i talene at noen har «betalt den høyeste prisen» og hvor viktig forsvarsfamilien og ivaretakelsen av hverandre er. Klart det skaper forventninger om at dette følges opp også i praksis og ikke bare sies i taler.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Norske menn og kvinner har gjennom sin tjeneste for Forsvaret gjort en svært viktig innsats for fellesskapet. Vi skal ha gode erstatningsordninger for dem som tjenestegjør i internasjonale operasjoner, som også sikrer de etterlatte dersom det verste skulle skje.
Det vil være de reglene som gjaldt på tidspunktet for dødsfallet som kommer til anvendelse i den enkelte sak. Erstatning til etterlatte av forsvarstilsatte følger i dag i utgangspunktet av de samme reglene som gjelder for etterlatte til øvrige arbeidstakere i staten. Reglene følger av hovedtariffavtalen i staten (HTA) og yrkesskadeforsikringsloven med forskrift. Ved dødsfall i internasjonale operasjoner, suppleres erstatningsreglene i HTA av en egen protokoll. Protokollen gir en utvidet dekning i forhold til HTA, og sikrer de etterlatte en høyere erstatningssum enn det som gjelder i staten for øvrig.
Forsvarsdepartementet har i senere tid mottatt enkelte krav om erstatning fra familiemedlemmer av soldater som omkom under tjeneste på 1980-tallet. I slike tilfeller kan det være vanskelig å kartlegge om den som søker erstatning var erstatningsberettiget etter reglene om etterlatterstatning som gjaldt på dødsfallstidspunktet. Det kan også være vanskelig å kartlegge hvilke eventuelle utbetalinger som er gjort tidligere. Den alminnelige foreldelsesfristen i norsk rett er tre år. Utgangspunktet er derfor at eventuelle krav knyttet til hendelser som ligger 30 til 40 år tilbake i tid er foreldet.
Jeg mener at vi i dag har et godt og forutsigbart erstatningsvern for dem som tjenestegjør og deres etterlatte.