Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:411 (2023-2024)
Innlevert: 12.11.2023
Sendt: 13.11.2023
Besvart: 21.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden ta initiativ til en evaluering av den nye voldserstatningsloven?

Begrunnelse

2. november 2023 publiserte NRK artikkelen «Tror ikke politikerne forstår hva de har vedtatt», som omhandler konsekvenser av den nye voldserstatningsloven, som trådte i kraft 1. januar i år.
Blant lovendringene er at den påståtte skadevolderen skal være part i saken. Dette innebærer at den påståtte skadevolderen som hovedregel skal få innsyn i det voldsutsatte sender inn når de søker erstatning fra saken. Det kan for eksempel være helsejournaler, sakkyndigrapporter, psykologsamtaler og annet som dokumenterer hvorfor den voldutsatte bør ha rett til erstatning.
Om og hvor mye innsyn voldsutøveren får, vurderes fra sak til sak og etter hvilken type erstatning det blir søkt om. Når voldsutsatte søker om erstatning, vet de med andre ord ikke hvilke dokumenter voldsutøver får tilgang til.
I NRK-artikkelen kan vi lese om en kvinne hvis tidligere samboer ble dømt for grov mishandling i nære relasjoner. Mishandlingen av kvinnen foregikk i over ti år. Kvinnen rakk å søke om voldserstatning for lovendringene trådte i kraft ved årsskiftet.
Kvinnen uttaler til NRK at det var uaktuelt for henne å risikere at voldsutøver fikk lese hennes helsejournaler og hvilke kroppslige og psykiske plager hun fikk.
Da den nye loven var til behandling i Stortinget, la Venstre inn et forslag om å evaluere loven to år etter ikrafttredelse. Dette forslaget ble nedstemt (av regjeringen, Høyre, Frp og Krf).

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Forslag til ny voldserstatningslov ble i 2021 lagt frem for Stortinget av Venstre, KrF og Høyre (Prop. 238 L (2020-2021)). For å styrke de voldsutsattes rettigheter tok Arbeiderpartiet og Senterpartiet under stortingsbehandlingen initiativ til enkelte endringer, blant annet å inkludere flere straffebud i lovens virkeområde.
I det opprinnelige lovforslaget fra Venstre, KrF og Høyre var det lagt til grunn at påstått voldsutøver skulle være part i saker også uten dom. Dette for å følge opp Norges forpliktelser etter menneskerettighetene, særlig EMK artikkel 8, men også ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sluttet seg til at vi må overholde våre menneskerettslige forpliktelser.
Ved å gi påstått voldsutøver partsrettigheter, vil vedkommende også kunne be om innsyn i sakens dokumenter. Retten til partsinnsyn tilsier imidlertid ikke at påstått voldsutøver automatisk får fullt innsyn i sensitive personopplysninger, spesielt når det gjelder opplysninger som ikke er knyttet til den påståtte voldshandlingen, eller som for øvrig ikke påvirker den påståtte skadevolderens muligheter til å tale sin sak. Det gjøres en konkret vurdering av hva som kan gis ut i hver enkelt sak. For eksempel vil helseopplysninger som ikke er knyttet til voldssaken, og opplysninger om bosted og lignende kunne unntas fra innsyn etter forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav a og b.
Jeg mener at det er naturlig å evaluere loven.
Loven har virket siden 1.1.2023. I perioden 01.01.2023 til 01.09.2023 er det utbetalt erstatning etter dom i 792 saker, samtidig som det er behandlet 390 søknader i saker etter ny lov hvor det ikke foreligger dom (for eksempel fordi straffesaken er henlagt). I samme periode er det også behandlet 1 365 søknader etter gammel lov. For å få en reell evaluering av den nye loven må den ha virket en stund, og det må ha blitt behandlet langt flere søknader etter ny lov enn det har blitt gjort hittil. Det er derfor for tidlig å igangsette en evaluering nå.