Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:413 (2023-2024) Innlevert: 12.11.2023 Sendt: 13.11.2023 Besvart: 20.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Alfred Jens Bjørlo (V): Ein kafé i Kongsvinger har fått beskjed frå kommunen sine skjenkekontrollørar om at eit måleri som heng i kafeen er ulovleg alkoholreklame, fordi kunstverket syner ei kvinne som held eit glas med raud drikke i handa. Kafeen fekk også påtale for å nytte ei brukt vinflaske som blomstervase. Meiner helseministeren at desse forholda er ulovleg alkoholreklame i strid med lova, og viss ikkje, er statsråden samd i at det er på tide å forenkle, fornye og mjuke opp eit uforståeleg og meiningslaust strengt regelverk?
Ingvild Kjerkol: Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken det er vist til i spørsmålet, men vil gi en generell redegjørelse for reklameforbudet. Forbudet mot alkoholreklame har eksistert siden 1975. Det utgjør et av flere alkoholpolitiske virkemidler som vi har tatt i bruk i Norge. Reklameforbudet har både en etterspørsels-reduserende og en holdningsskapende begrunnelse. Det skal hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel og opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer er annerledes enn andre handelsvarer, og at det derfor er behov for særskilt regulering som begrenser alkoholforbruket i Norge.Alkoholloven § 9-2 hjemler reklameforbudet. I alkoholforskriften § 14-2 første ledd er reklame definert som «enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed». Bestemmelsen oppstiller to grunnleggende forutsetninger for at det skal foreligge alkohol-reklame. Det er både et krav om at informasjonen må være massekommunikasjon og det må foreligge et markedsføringsøyemed bak denne informasjonen. Om disse kravene er oppfylt, må vurderes konkret i den enkelte sak.Det følger av § 14-2 annet ledd at «Det foreligger markedsføringsøyemed dersom et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg». I bestemmelsen er det angitt flere momenter det må legges vekt på i vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed. Listen over momenter er ikke uttømmende, og andre momenter kan også være aktuelle i vurderingen. Dersom det ikke ligger et siktemål om å fremme salg til grunn for kommunikasjonen i den konkrete saken, vil det ikke foreligge markedsføringsøyemed. Da er det heller ikke å anse som alkoholreklame. Jeg vil avslutningsvis vise til at Regjeringen i Hurdalsplattformen har slått fast at vi ønsker å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk. Dette innebærer at vi ikke vil gjøre endringer i reklameforbudet.