Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:430 (2023-2024)
Innlevert: 14.11.2023
Sendt: 14.11.2023
Besvart: 23.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan statsråden redegjøre for om feil i Helseplattformen er rettet opp innen 30. oktober som forutsatt, og er statsråden enig med ansatte i at det er en mulighet å ta i bruk igjen gamle systemer i en overgangsperiode?

Begrunnelse

I sitt svar til mitt spørsmål 229 skriver statsråden at det «ikke er noe reelt alternativ å «skrote» Helseplattformen. Å få på plass et alternativt system vil ta mange år og koste flere milliarder kroner. Risiko knyttet til pasientsikkerhet vil også være høy ved innføring av et alternativt system». Leger og helsepersonell som er ansatt i Helse- Midt roper alarm. Men tilbakemelding om alvorlige pasientskader, nestenulykker, nedsatt behandlingskapasitet, høyt sykefravær og rekrutteringsproblemer ser ikke ut til å bite på Helse Midt og helseministeren. Det gjør heller ikke dødsfall som fylkeslegen har koblet direkte til Helseplattformen.
Den kliniske etikkomiteen på St. Olavs hospital skriver i et innlegg i Adresseavisen at visjonen om at Helseplattformen skulle bidra til å gi pasientene bedre behandling og sykehuset bedre økonomi «kollapset i møtet med virkeligheten». Ti klinikker melder om rødt nivå, det vil si svært høy risiko for pasientsikkerheten. Nærmere 90 prosent av legene ved St. Olavs mener pasientsikkerheten er truet på grunn av journalsystemet. Fastlegene er samstemt om at de nekter å ta i bruk Helseplattformen. Den kliniske etikkomiteen mener Helseplattformen bryter med sykehusets verdigrunnlag. Resignasjonen og motløsheten brer om seg blant ansatte.
Fra ansatte hører vi at de systemene som var i bruk tidligere fungerte bedre, og at å gå tilbake til å bruke disse er et bedre alternativ enn å fortsette med Helseplattformen. På sikt kan DIPS, som resten av landets sykehus, bruker være et alternativ. Kostnadene ved dette systemet ser ut til å være mye lavere og selv om heller ikke dette systemet er perfekt, ser det ut til å fungere mye bedre.
Statsråden skriver videre «diskusjoner om andre systemer nå mener jeg derfor blir hypotetiske og lite konstruktive». Ett år etter innføringen av Helseplattformen er det rødt nivå for pasientsikkerheten på St. Olavs. Fristen for å rette opp en rekke feil ble satt til 30. oktober. Det bes om en status på dette arbeidet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg har på bakgrunn av spørsmålet innhentet oppdatert informasjon fra Helse Midt-Norge RHF. De opplyser at i henhold til vedtatt prosjektplan, ble strakstiltakene knyttet til Statens helsetilsyn sin rapport og særskilte prioriterte saker fra St. Olavs hospital HF samlet i en egen milepæl (milepæl 1) med frist 30. oktober 2023, med unntak av radiologiområdet som hadde frist 15. september 2023.
Styret ved St. Olavs hospital HF konstaterte i vedtak i styremøtet 16. november 2023 «at leveransene i milepæl 1 ble levert 30.10. ihht. plan med unntak av styringsdata der det gjenstår noe arbeid. Imidlertid gjenstår det leveranser som krever videre utvikling av løsningen for å kunne lukke avvikene i rapporten fra Statens helsetilsyn. Videre gjenstår pasientsikkerhetskritiske leveranser innen radiologi.» Det arbeides etter milepælsplaner for å rette gjenstående identifiserte feil og forbedre løsningen. Helse Midt-Norge RHF opplyser at feilrettingene skjer gradvis, tilsvarende vil dette gradvis legge til rette for en mer normal drift ved St. Olavs hospital HF fram mot 30. juni 2024.
Styret ved St. Olavs hospital HF fattet videre følgende vedtak den 16. november:

«Styret merker seg at HMS- og pasientsikkerhetsindikatorer overvåkes kontinuerlig og at det iverksettes nødvendige risikoreduserende tiltak. Styret er bekymret over situasjonen der risikovurderingen fortsatt viser pasientsikkerhet i rødt, men registrerer at summen av klinikkvise og sykehusovergripende tiltak antas å redusere risikoen for pasientsikkerheten innen medio desember -23. Styret har merket seg at det viktigste tiltaket her er tilførsel av økt bemanning for å bidra til å avhjelpe situasjonen både for å redusere pasientsikkerhetsrisiko og risiko for merarbeid/ arbeidsbelastning for ansatte.»

Helse Midt-Norge RHF opplyser at flere av feilrettingene innen radiologi som hadde frist 15. september, var gjennomført per 30. oktober – men at det her er restanser som er planlagt løst i en prioritert rekkefølge innen rimelig tid.
Helse Midt-Norge RHF har vært åpen på at det er avdekket flere feil enn forutsatt i Helseplattformen i forbindelse med innføringen ved St. Olavs hospital HF. Jeg har stor forståelse for at dette er krevende og at det er en stor belastning for de ansatte. Det er viktig at sykehuset gjør det de kan for at belastningen ikke blir større enn nødvendig, og at det opprettholdes et godt arbeidsmiljø. I foretaksmøtet den 27. oktober i år ba jeg Helse Midt-Norge RHF særskilt følge opp utfordringene ved St. Olavs hospital HF i tett samarbeid med sykehuset.
Det er enighet i Helse Midt-Norge om at brukervennligheten i Helseplattformen ikke er god nok. For å avhjelpe situasjonen innen de mest prekære områdene ved St. Olavs hospital HF, har styret i Helse Midt-Norge RHF vedtatt å bevilge 55-80 millioner kroner for 2024 som skal gå til en tiltakspakke. Som en følge av dette opplyser Helse Midt-Norge RHF at det nå utarbeides en slik tiltakspakke som skal bidra til økt brukervennlighet, med utgangspunkt i definerte behov for eksterne tiltak beskrevet av St. Olavs hospital HF. Det pågår en prosess for å omforenes om tiltakene. Gjennomføring av tiltakspakken vil skje med bistand fra leverandøren og Helseplattformen AS.
Jeg er enig i Helse Midt-Norge RHF sine vurderinger om at det ikke er noe alternativ å ta i bruk andre systemer nå. De mener dette er en lite farbar vei, som kan medføre omfattende konsekvenser for helsetjenesten i regionen. Det er Helse Midt-Norge RHF som må gjøre disse vurderingene i tråd med sitt sørge for-ansvar. Helseplattformen skal erstatte Doculive, som er et system som er på vei ut, og flere titalls andre IT-systemer for sykehus og kommuner. Å stoppe ville ifølge Helse Midt-Norge RHF vært en omfattende øvelse som ville vært tidkrevende og utløst en betydelig arbeidsbelastning for helsepersonell, og samtidig vært en trussel mot pasientsikkerheten. Å starte en prosess for å anskaffe et annet nytt system ville mest sannsynlig utløst behov for ekstern kvalitetssikring. Helse Midt-Norge RHFs erfaring tilsier at en ny anskaffelse anslagsvis ville tatt fire år å gjennomføre. Deretter mener Helse Midt-Norge RHF at det må påregnes to år å bygge løsningen - sannsynligvis er alternativet å skaffe flere ulike løsninger med en tilsvarende kompleksitet rundt anskaffelse.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at det til nå er brukt 3,5 mrd. kroner på innføring av Helseplattformen. De vurderer at det å starte på nytt ikke vil koste mindre. Det er ikke noen garanti for å unngå en ny runde med utfordringer når en annen løsning, eller flere løsninger, eventuelt måtte være klare for å bli tatt i bruk – kanskje tidligst rundt år 2030. Dessuten ville dette ha medført en ekstrakostnad på et milliardbeløp som helsetjenesten i Midt-Norge skulle forsvart i de påfølgende årene.
Det vil også være en stor utfordring hvis Helse Midt-Norge skulle gå bort fra de forpliktelser helseregionen har overfor kommunene i regionen om en felles løsning. Det er viktig at Helse Midt-Norge RHF og kommunene i regionen har tillit til hverandre og er i stand til å samarbeide for å løse de utfordringene de ser at ansatte har i sin hverdag. Det er de helt avhengig av for å kunne møte utfordringene framover og fortsatt sikre innbyggerne tilgang til trygge og gode helsetjenester.