Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:438 (2023-2024)
Innlevert: 14.11.2023
Sendt: 15.11.2023
Besvart: 21.11.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Hva ble tildelt av ekstra midler til Kunstakademiet i 1995 og under hvilke forutsetninger, og ble i så fall midlene brukt på de to øremerkede professoratene til figurativ kunst?

Begrunnelse

I 1996 ble det på initiativ fra tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes (AP) opprettet to nye professorater ved dagens Kunsthøgskole i Oslo, avdeling Kunstakademiet: et øremerket til figurativ skulptur og et til figurativt maleri. Disse to stillingene ble fulgt av en tilhørende budsjettøkning på én million kroner (1 827 000 i 2022-kroner) som skulle finansiere disse to professoratene. Bakgrunnen for denne bevilgningen og øremerkingen var et ønske fra datidens politiske ledelse om økt mangfold ved de statlig finansierte institusjonene - som også skulle innebære undervisning innenfor figurativ kunst. I 2019 skriver daværende statsråd Hernes et innlegg i Aftenposten med tittelen "To professorater var øremerket figurativ kunst. Hvor er de blitt av?". I innlegget redegjøres det for bevilgningen, øremerkingen og arbeidet som ble gjort for å overbevise institusjonen om at akademiske miljøer også må ha rom for ulike skoleretninger - at nettopp det hører med til både akademisk frihet og kunstnerisk frihet. En gjennomgang på KHiO avdeling Kunstakademiet sine nettsider viser at det heller ikke i 2023 finnes noen professorater i verken figurativ maling eller figurativ skulptur. 6 av 9 professorater er i samtidskunst og de resterende er professorater i hhv. kunst og teori, skrivepraksis og skulptur og installasjon. Ingen av professoratene har bakgrunn i figurativ kunst eller den klassiske tradisjon. Det er på denne bakgrunn betimelig å etterspørre om pengene som i 1996 ble bevilget, noen gang ble brukt på det de var øremerket til, nemlig to professorater innen figurativ kunst.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: For 1995 foreslo Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet midler til å styrke undervisningstilbudet i tradisjonelle teknikker ved Statens kunstakademi, jf. St.prp. nr. 1 (1994–95). Departementet tildelte 300 000 kroner til å styrke og bygge opp studietilbudet innenfor figurative teknikker og 700 000 kroner til to professorater, ett i figurativt maleri og ett i figurativ skulptur. Det ble ansatt to professorer for en periode på seks år med mulighet for forlengelse på ytterligere seks år. I 1996 ble Kunsthøgskolen i Oslo opprettet, som Statens kunstakademi ble en del av. Departementet har ikke oversikt over hvor lenge Kunsthøgskolen i Oslo brukte midlene til akkurat de to professoratene.
Helt siden Kvalitetsreformen har departementets styring vært rettet mot overordnede mål og ikke detaljerte aktiviteter. Dette skulle gi institusjonene handlingsrom, omstillingsevne og selvstendig ansvar for å utvikle sin egen virksomhet. Styringen av universiteter og høyskoler har lenge basert seg på at institusjonenes samfunnsoppdrag krever faglig uavhengighet, akademisk frihet og institusjonelt selvstyre. En overordnet styring fra departementet ble forsterket med Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler. Stortinget sluttet seg til dette i behandlingen av meldingen, jf. Innst. 425 S (2020–2021). Kunsthøgskolen i Oslo har frihet og ansvar til selv å avgjøre hvilke professorater det er hensiktsmessig å ha innenfor de ulike fagområdene sine. Det betyr at dersom jeg som statsråd får behov for å mene noe om forholdet mellom figurativ og nonfigurativ kunst eller andre kunstfaglige spørsmål, vil jeg finne en annen måte å gjøre det på enn gjennom å pålegge utdanningsinstitusjonene å disponere fagstillingene på en bestemt måte. Det utdanningspolitiske hjørnet ønsker jeg ikke å male meg inn i.