Anna Molberg (H): Hva ble tildelt av ekstra midler til Kunstakademiet i 1995 og under hvilke forutsetninger, og ble i så fall midlene brukt på de to øremerkede professoratene til figurativ kunst?
Begrunnelse
I 1996 ble det på initiativ fra tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes (AP) opprettet to nye professorater ved dagens Kunsthøgskole i Oslo, avdeling Kunstakademiet: et øremerket til figurativ skulptur og et til figurativt maleri. Disse to stillingene ble fulgt av en tilhørende budsjettøkning på én million kroner (1 827 000 i 2022-kroner) som skulle finansiere disse to professoratene. Bakgrunnen for denne bevilgningen og øremerkingen var et ønske fra datidens politiske ledelse om økt mangfold ved de statlig finansierte institusjonene - som også skulle innebære undervisning innenfor figurativ kunst. I 2019 skriver daværende statsråd Hernes et innlegg i Aftenposten med tittelen "To professorater var øremerket figurativ kunst. Hvor er de blitt av?". I innlegget redegjøres det for bevilgningen, øremerkingen og arbeidet som ble gjort for å overbevise institusjonen om at akademiske miljøer også må ha rom for ulike skoleretninger - at nettopp det hører med til både akademisk frihet og kunstnerisk frihet. En gjennomgang på KHiO avdeling Kunstakademiet sine nettsider viser at det heller ikke i 2023 finnes noen professorater i verken figurativ maling eller figurativ skulptur. 6 av 9 professorater er i samtidskunst og de resterende er professorater i hhv. kunst og teori, skrivepraksis og skulptur og installasjon. Ingen av professoratene har bakgrunn i figurativ kunst eller den klassiske tradisjon. Det er på denne bakgrunn betimelig å etterspørre om pengene som i 1996 ble bevilget, noen gang ble brukt på det de var øremerket til, nemlig to professorater innen figurativ kunst.