Ine Eriksen Søreide (H): Hvordan vurderer statsråden den mulige sikkerhetsrisikoen ved denne reisen, og har PST vært involvert når Nord universitet har gjort sine vurderinger?
Begrunnelse
I en sak publisert 12. november viser NRK til at en større norsk forskningsdelegasjon fra Nord universitet i Bodø skal besøke Kina. Ifølge NRK bekrefter Nord universitet at forskere med russisk bakgrunn og russisk statsborgerskap deltar.
PST i Nordland uttaler til NRK i forbindelse med dette besøket at:
«Kina er et land som PST ser på som en aktør som er villig til å bruke sine etterretningstjenester for å oppnå mål i Norge. Det handler både om å få tak i teknologi på ulovlig vis, og få tak i sensitiv informasjon om politiske prosesser. For oss her i nord handler det spesielt om nordområdepolitikk og Arktis. Og det gjør de jo gjennom å bruke sine etterretningstjenester og ulovlige virkemidler, gjerne på slike utenlandsreiser som dette.»
PST viser i sin ugraderte nasjonale trusselvurdering for 2023, til følgende:
«…Kina vil fortsatt arbeide aktivt med å innhente informasjon og påvirke norske prosesser om utvikling i nord. Vi forventer at Kina vil fortsette å prioritere sin langsiktige posisjonering i nordområdene…»
og at:
«Den kinesiske stat opererer ikke med klare skillelinjer mellom statlig og privat sektor, men bruker et bredt spekter av aktører for å nå sine politiske målsettinger. Ifølge den kinesiske etterretningsloven plikter enhver kinesisk borger, virksomhet og organisasjon å bistå etterretningstjenestene dersom de blir bedt om det. En konsekvens av dette er at en aldri med sikkerhet kan skille private aktører fra aktører som bidrar til ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for den kinesiske stat…»
PST fremhever dessuten særegne sårbarheter i akademia:
«PST har i flere år sett at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner utnyttes av fremmede stater for å kartlegge potensielle kilder. Et forsøk på å rekruttere en norsk forsker kan for vedkommende fremstå som tilforlatelig og legitimt. Klassisk kinesisk fremgangsmåte er å invitere aktuelle personer til Kina. Det kan gjerne begynne med at forskeren blir spurt om å skrive en artikkel for en kinesisk tenketank, mot god betaling. Deretter blir vedkommende invitert til konferanser i Kina, med alle utgifter dekket. Videre fortsetter relasjonsbyggingen i ulike sosiale sammenhenger. I realiteten er målet å få vedkommende til å dele sensitiv informasjon.»