Mathilde Tybring-Gjedde (H): Kan kvotene som kjøpes utenforbi EU gå til å oppfylle Norges forpliktelser etter Parisavtalen i tråd med Barth Eides formuleringer i brevet til Stortinget 26. oktober, eller har den nye klima- og miljøministeren besluttet at det ikke skal være adgang å bruke disse kvotene til å oppfylle Norges klimamål under Parisavtalen?
Begrunnelse
I statsbudsjettet for 2024 ber regjeringen om fullmakt til å øke kjøp av klimakvoter under Parisavtalens art 6 (FN-kvoter) fra 1,2 mrd. kr. til 8,2 mrd. kr.
I brev til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget 16. oktober skrev tidligere klima- og miljøminister Barth Eide at regjeringen forbeholder seg muligheten til å benytte seg av FN-kvotene for å oppfylle Norges klimamål under Paris-avtalen.
«Forbeholdet er knyttet til en situasjon hvor Norge ikke når helt til 55 % gjennom samarbeidet med EU, det vil si når vi – på basis av tall fra det norske utslippsregnskapet og hensyntatt eventuell flyt av klimakvoter mellom EU og Norge – ikke kan si at Norge har redusert utslippene med fullt 55 prosent fra 1990 til 2030. For den delen som mangler på måloppnåelse vil Norge da være avhengig av å skaffe ytterligere kvoter under Artikkel 6 for å dekke inn underskuddet og oppfylle vårt mål under Parisavtalen (…) Alternativet til en slik anskaffelse av kvoter under Artikkel 6 vil være at Norge ikke klarer å oppfylle sitt klimamål under Parisavtalen.»
På spørsmål om hvor stor andel av Norges klimaforpliktelser som skal kunne dekkes inn ved bruk av FN-kvoter, skrev statsråden at
«jeg opplever det ikke som meningsfylt å snakke om øvre eller nedre grense i en slik sammenheng.»
I spørretimen 15.11 sa imidlertid statsråd Bjelland Eriksen noe annet:
«Først må jeg få lov til å korrigere representanten, for den beskrivelsen av de kvotene som man har foreslått å øke fullmakten til utenforbi EU, de skal ikke gå til å oppfylle Norges juridiske forpliktelser etter Parisavtalen. De går til å oppfylle det målet om klimanøytralitet som Stortinget har satt seg. Det er to forskjellige perspektiver."
Det er riktig at kvotekjøpet er ment å medvirke til at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030. Men det fremgår også tydelig av statsbudsjettet at kvotene også kan brukes til å oppfylle Norges klimamål under Parisavtalen. I prop 1 S (2023-2024) skriver departementet på s. 215 at:
«Kvotene kan medvirke til at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030 (…) I en situasjon der EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 % utslippsreduksjoner, kan disse kvotene brukes til å dekke det som mangler for oppfylling av Norges mål under Parisavtalen.»