Andreas Sjalg Unneland (SV): Mener ministeren at endringer i loven om voldserstatning har hatt de ønskede effektene eller ser ministeren noen utfordringer med det nye systemet?
Begrunnelse
Medio 2022 vedtok Stortinget ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte. I behandlingen av saken ønsket SV å sende hele loven tilbake pga. lovforslaget ikke redegjorde godt nok for situasjonen for dem som med innskrenking av virkeområdet ville falle utenfor den nye erstatningsordningen. Økonomiske hensyn og innsparing preget i for stor grad forslaget, og de faglige argumentene for å utelate flere paragrafer var ikke gode nok. Det er var med andre ord et lovforslag som ikke i tilstrekkelig grad ivaretok voldsutsattes rettigheter og behov for bistand i søknadsprosessen.
Den siste tiden har NRK satt fokus på at kroppskrenkelse (§ 273), ran (§ 327) og fremstilling av seksuelle overgrep mot barn (§ 311) er fjernet fra lovbruddene en kan få erstatning for. Det betyr at man ikke lenger kan søke erstatning hvis man blir utsatt for dette. De har også pekt på at barn ikke lenger har rett på bistandsadvokat for å søke erstatning, men er avhengig av at en verge er kjent med ordningen, henter inn nødvendig dokumentasjon og søker innenfor fristen. Alternativt kan man søke om å få dekket advokatutgifter samtidig som man søker erstatning. Søkere får først senere vite om dekning av advokatutgifter blir innvilget. Det er også satt fokus på at ofre som søker et gammel lov blir nedprioritert til fordel for søkere etter ny lov.
Når man nå ser negative konsekvenser av den nye loven er det naturlig å løfte en bekymring og behovet for å gjøre endringer i loven. SV vil understreke at vi er klare når som helst for å sette oss ned og diskutere hvordan vi kan forbedre voldsoffererstatningen.