Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:467 (2023-2024)
Innlevert: 17.11.2023
Sendt: 17.11.2023
Besvart: 22.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Mener ministeren at endringer i loven om voldserstatning har hatt de ønskede effektene eller ser ministeren noen utfordringer med det nye systemet?

Begrunnelse

Medio 2022 vedtok Stortinget ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte. I behandlingen av saken ønsket SV å sende hele loven tilbake pga. lovforslaget ikke redegjorde godt nok for situasjonen for dem som med innskrenking av virkeområdet ville falle utenfor den nye erstatningsordningen. Økonomiske hensyn og innsparing preget i for stor grad forslaget, og de faglige argumentene for å utelate flere paragrafer var ikke gode nok. Det er var med andre ord et lovforslag som ikke i tilstrekkelig grad ivaretok voldsutsattes rettigheter og behov for bistand i søknadsprosessen.
Den siste tiden har NRK satt fokus på at kroppskrenkelse (§ 273), ran (§ 327) og fremstilling av seksuelle overgrep mot barn (§ 311) er fjernet fra lovbruddene en kan få erstatning for. Det betyr at man ikke lenger kan søke erstatning hvis man blir utsatt for dette. De har også pekt på at barn ikke lenger har rett på bistandsadvokat for å søke erstatning, men er avhengig av at en verge er kjent med ordningen, henter inn nødvendig dokumentasjon og søker innenfor fristen. Alternativt kan man søke om å få dekket advokatutgifter samtidig som man søker erstatning. Søkere får først senere vite om dekning av advokatutgifter blir innvilget. Det er også satt fokus på at ofre som søker et gammel lov blir nedprioritert til fordel for søkere etter ny lov.
Når man nå ser negative konsekvenser av den nye loven er det naturlig å løfte en bekymring og behovet for å gjøre endringer i loven. SV vil understreke at vi er klare når som helst for å sette oss ned og diskutere hvordan vi kan forbedre voldsoffererstatningen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) trådte i kraft 1. januar 2023.
Loven må kunne sies å ha hatt en positiv effekt på mange av de utfordringene som har blitt adressert på voldserstatningsfeltet over lang tid. Den tidligere voldsoffererstatningsloven ble blant annet kritisert for å ha mange skjønnsmessige vilkår som gjorde regelverket uklart og lite tilgjengelig for brukerne. Dette resulterte igjen i svært lang saksbehandlingstid, som også har vært sterkt kritisert.
I løpet av de første åtte månedene etter lovens ikrafttredelse utbetalte Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) erstatning etter dom i 792 saker uten formell søknad. I disse sakene tok det i gjennomsnitt 16 dager fra kravet ble sendt inn, til den voldsutsatte fikk erstatningen utbetalt. Tatt i betraktning at det etter den tidligere voldsoffererstatningsloven måtte fremsettes formell søknad også i disse tilfellene, som ga lang saksbehandlingstid, legger jeg til grunn at de fleste voldsutsatte i disse 792 sakene har opplevd at loven har hatt ønsket effekt. Det er imidlertid helt klart for tidlig å konkludere mht. til om loven totalt sett har hatt de ønskede effektene, eller ikke.
Jeg har notert meg at enkelte har stilt spørsmål ved lovens avgrensinger knyttet til blant annet virkeområde, retten til bistandsadvokat og retten til partsinnsyn. Offentlig debatt om loven gir oss viktige innspill. Voldserstatningsfeltet er et krevende felt der mange kryssende hensyn må balanseres mot hverandre, og hvor det må forventes en viss meningsbrytning.
Jeg mener at det er naturlig at loven evalueres for å vurdere om den har virket etter sin hensikt, hvilken effekt den har hatt og om det er behov for å gjøre endringer i loven. Det er imidlertid for tidlig å gjøre dette nå.
Det er under ett år siden loven trådte i kraft og det er fortsatt en stor restanse av saker som må behandles etter gammel lov. I perioden 01.01.2023 til 01.09.2023 behandlet KFV 1365 søknader etter gammel lov. I samme periode håndterte de 1182 saker etter ny lov. Av disse utbetalte som nevnt KFV erstatning etter dom i 792 saker, mens de behandlet 390 søknader i saker uten dom. For å kunne gjøre en reell evaluering av den nye loven må den ha virket en stund, og det må ha blitt behandlet langt flere søknader etter ny lov enn det som har blitt gjort hittil.