Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:470 (2023-2024)
Innlevert: 17.11.2023
Sendt: 17.11.2023
Besvart: 23.11.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Mange som mister førerkortet for promillekjøring fortsetter å kjøre uten førerkort, ofte ruspåvirket. Et alkolåsprogram innebærer at promilledømte får mulighet til å installere en alkolås i stedet for å miste førerkortet, dersom vedkommende vurderes som egnet. Erfaringer fra Sverige viser mindre promillekjøring og færre trafikkulykker blant deltakerne.
Vil samferdselsministeren bidra til at promilledømte kan få kortere inndragningstid av førerkortet mot at de deltar i et rusprogram som inkluderer kjøring med alkolås?

Begrunnelse

Kriminalomsorgen i Norge har etablert et program for førere som er dømt for ruskjøring, men dette inkluderer foreløpig ikke alkolås. MA-Rusfri Trafikk og Trygg Trafikk jobber derfor for at det skal etableres et promilleprogram med alkolås, som et alternativ til inndragning av førerretten for promilledømte i Norge, jf. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022-2025 (tiltak nr. 11). Representantene i det nasjonale samhandlingsforumet for rusfri trafikk, som i tillegg kommer fra politiet, Helsedirektoratet, Statens vegvesen, Trafikkforum, Trafikkskoleforbundet, Oslo universitetssykehus og Kriminalomsorgen stiller seg bak tiltaket.
Ruspåvirket kjøring er en av de største risikofaktorene i trafikken og en kjent medvirkende årsak til mange alvorlige trafikkulykker. For eksempel viser Statens vegvesens undersøkelser at rus var en medvirkende faktor i 22 prosent av dødsulykkene i perioden 2012-2021. Alkohol er fortsatt det farligste rusmiddelet i trafikken.
Politiet har rapportert at de tok rekordmange for ruskjøring i 2022 (en økning på 20 % fra 2021). Inntrykket ble bekreftet av Utrykningspolitiets veikanttelling om alkoholpåvirket kjøring i april-september samme år, der om lag dobbelt så mange testet positivt (0,6 %) sammenlignet med tilsvarende tellinger i 2015 og 2019 (0,3 %).
Transportøkonomisk institutt har dokumentert at 40 % av dødsulykkene i perioden 2017-2020 kan knyttes til bevisste, alvorlige og farlige lovbrudd, som blant annet ruskjøring over grensen til beslag av førerkort[1]. Forebygging av ekstrematferd som dette krever at vi får på plass flere målrettede tiltak, som f.eks. et alkolåsprogram for ruspåvirket kjøring.
2022 ble betegnet som et «kriseår» for trafikksikkerheten, i år har allerede 113 mennesker omkommet på veiene (per 15.11.21) og mange hundre er alvorlig skadet. Situasjonen er alvorlig, og gir god grunn til bekymring. Norge er ikke i rute, men ute av kurs for å nå målet i Nasjonal transportplan om å redusere antall drepte og hardt skadde til maksimalt 350 i 2030.
Selv om samferdselsmyndighetene har hovedansvaret for trafikksikkerhet, så ligger flere viktige virkemidler hos justismyndighetene. Det er derfor viktig og nødvendig med god dialog om nullvisjonen på tvers av myndighetsområder.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg er enig i at det er viktig og nødvendig med god dialog om nullvisjonen på tvers av myndighet, som representanten Stensland viser til i begrunnelsen for spørsmålet. Spørsmålet berører flere fagmyndigheter og jeg har fått innspill fra Justis- og beredskapsdepartementet til svaret.
Arbeidet med å utrede et norsk alkolåsprogram har en lang historie, og jeg er kjent med at fagmiljøene som jobber med rus og trafikksikkerhet har vist engasjement for å implementere bruk av alkolås i Program mot ruspåvirket kjøring. Forslaget har også vært utredet tidligere, senest ved Justis- og beredskapsdepartementets rapport 09/2012 "Alkolås som alternativ til tap av førerett". Rapporten var høring i 2013, men forslagene ble av ulike grunner ikke fulgt opp.
Det følger av straffeloven § 37 første ledd bokstav f) at gjennomføring av Program mot ruspåvirket kjøring kan idømmes personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 22 første ledd, og som har problemer med alkohol eller andre rusmidler, forutsatt at domfelte har samtykket til å gjennomføre programmet. Personundersøkelser med egnethetsvurdering skal foreligge før straffereaksjonen idømmes. Programmet går over ti måneder og har som mål å øke bevisstheten om egen atferd og om konsekvensene av denne, samt å hindre framtidig ruspåvirket kjøring. Programmet er et særvilkår for utsettelse av fullbyrdelse av en fengselsstraff, og er ikke knyttet til tap av førerett som idømmes samtidig. Programmet inneholder ikke krav om alkolås. Domfelte til strafferettslig programvirksomhet gjennomfører dette stort sett i Kriminalomsorgen. Bruken av denne straffereaksjonen har over tid vært nedadgående.
Det følger av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022-2025 kapitel 7, oppfølgingstiltak nr. 17 og 18 at Kriminalomsorgen gjennom informasjonsutveksling med påtalemyndighet og domstol, vil arbeide for at en høyere andel av de som dømmes for ruspåvirket kjøring, blir idømt Program mot ruspåvirket kjøring. I tiltak nr. 11 fremgår det at MA- rusfri trafikk vil, i samarbeid med Trygg Trafikk, være pådriver for et promilleprogram med alkolås som et alternativ til tap av førerretten for promilledømte.
Jeg vil i samarbeid med Justis- og beredskapsministeren vurdere om det er grunnlag for ytterligere initiativ i saken.