Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:476 (2023-2024) Innlevert: 17.11.2023 Sendt: 20.11.2023 Besvart: 27.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Olaug Vervik Bollestad (KrF): I november kom det tall som viser at bruken av antibiotika øker, og at målet om å nå 30 % reduksjon i antibiotikabruk virker å være utenfor rekkevidde. Antallet personer som er resistente mot antibiotika øker også, med 110 % fra 2019 til 2023. Vil statsråden ta initiativ til en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens?
Ingvild Kjerkol: Antimikrobiell resistens (AMR) er en trussel for hver enkelt pasient og for samfunnet. Regjeringen har omtalt AMR i Hurdalsplattformen, hvor vi forplikter oss til å lage en ny AMR-strategi. Dette er vi i gang med. Det er også planlagt en ny handlingsplan.Det er viktig å sette ambisiøse og realistiske mål for antibiotikabruk. Under pandemien var det mye mindre forbruk av antibiotika enn i tidligere år, særlig av antibiotika mot luftveisinfeksjoner. Dette skyldes en kraftig nedgang i forekomst i luftveisinfeksjoner generelt, som følge av smitteverntiltakene. Vi kan derfor ikke legge stor vekt på forbruket i denne perioden når vi ser på utvikling i forbruk. Fra 2012 til 2022 har vi hatt en 25 % nedgang i volum av antibiotika til mennesker. Få land har sett liknende positiv utvikling, og særlig er det krevende å få nedgang i forbruk i land som allerede ligger svært lavt. Likevel mener Folkehelseinstituttet at det er indikasjoner på at vi fortsatt beveger oss i riktig retning. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at forekomst av den hyppigst rapporterte resistente bakterien, MRSA, ligger stabilt over disse årene. Videre har det vært en nedgang i antall rapporterte vankomycinresistente enterokokker fra 200 i 2019 til 57 så langt i 2023. På den annen side har Folkehelseinstituttet rapportert en 110 % økning i en annen gruppe av resistente bakterier, karbapenemaseproduserende bakterier, fra 99 i 2019 mot 208 i 2023. De fleste med denne bakterien var smittet før ankomst til Norge og var innlagt i norske sykehus med gode rutiner for å håndtere pasienter med resistente bakterier. Det nedlegges mye arbeid i å sikre gode smittevernrutiner slik at videresmitte av resistente mikrober ikke skjer. Alle tall fra Folkehelseinstituttet er per 14.11.2023. I Norge er forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr. Dette viser Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) 2022. Grunnen til dette er lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier. Det er imidlertid nødvendig med kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen slik at antibiotika også i fremtiden vil være effektive for dem som trenger det. Vi må derfor følge utviklingen nøye, og ha fokus på gode smittevernrutiner både i helseinstitusjonene våre og i samfunnet forøvrig. Den eksisterende strategien (nasjonal strategi mot antibiotikaresistens) skulle opprinnelig vare til 2020. På grunn av covid-19-pandemien har arbeidet med en ny strategi blitt utsatt. Eksisterende strategien gjelder derfor til en ny er fastsatt. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet legge frem en ny strategi rettet mot antimikrobiell resistens (AMR) i 2024. Arbeidet med ny handlingsplanen rettet mot AMR innen human helse vil starte tidlig i 2024. Nåværende handlingsplan gjelder til den nye er publisert.Jeg deler din bekymring om trusselen fra resistente mikrober både i Norge og globalt. Dette er en av våre prioriterte arbeidsområder, og vi arbeider både nasjonalt og bidrar internasjonalt for bekjempelse av antibiotikaresistens.