Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:477 (2023-2024)
Innlevert: 18.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Besvart: 29.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å se på hvordan man kan iverksette systematisk forebygging ovenfor pasienter med diabetes slik at man kan forhindre amputasjoner og dårlig livskvalitet, uførhet og tidlig død?

Begrunnelse

500 nordmenn med diabetes får årlig amputert en tå, fot eller ben pga. sårdannelser som ikke gror. Disse koster i snitt en million pr amputasjon. I tillegg kommer kostnadene med sårbehandling som koster 150 – 180 000 kr. pr. behandlingsløp. Å flytte penger fra amputasjon til forebygging kan spare helsevesenet for store beløp. Ikke minst vil det spare den enkelte pasient for smerter og tidligere død. Norge bruker mellom fire og syv milliarder kroner på behandling av diabetes årlig. 70 % av dette brukes på fotsår og annen behandling i helsevesenet, samt at det er mellom 20 000 og 40 000 pasienter som får fotsår og trenger behandling.
Personer med diabetes utvikler over tid dårlig blodsirkulasjon i føttene, de kan få nevropati og feilstillinger. Det kan oppstå sår som pasienten selv ikke ser eller føler. Det som er realiteten i dag er at kun en av fire personer med diabetes får nødvendig fotsjekk hos fastlegen sin.
Vi kan også lese av Folkehelserapporten, publisert av FHI, at fotproblematikk ikke nevnes som en konsekvens av diabetes. I dag mangler Norge et systematisk fothelseprogram i forebygging av fotlidelser for denne pasientgruppa. Med en bedre organisering og rett kunnskap på rett sted, kan Norge halvere antall amputasjoner.
I Sverige har man gjennom Varmlandsmodellen halvert antall amputasjoner ved å systematisere fotundersøkelsene. I Danmark har man satt fotundersøkelser for denne gruppa i et system, innført en årlig obligatorisk fotsjekk hos fotterapeut og etablert en refusjonsordning slik at alle har råd til å gå til en fotterapeut. Dette sparer mange føtter og er samfunnsøkonomisk klokt.
For denne pasientgruppa er det nettopp ulikhet i helse som er gjeldende. Når en pasient oppsøker fastlegen og får diagnosen diabetes, blir vedkommende automatisk sendt til sjekk av øyne, hjerte mm. på sykehuset. Ikke alle fastleger sier at pasienten også bør oppsøke fotterapeut for sjekk av føtter. Men dersom de sier det, er det mange pasienter som ikke har økonomi til å betale for en sjekk og behandling hos fotterapeut.
Dette skaper stor ulikhet i helse og rammer den delen av befolkningen som i forveien er mest sårbar. Vi trenger en bedre samhandling og organisering av fotomsorgen slik at pasienter med diabetes lettere kan komme til rett helsepersonell til rett tid.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Representanten tar opp en problemstilling som er viktig for regjeringen. Som det påpekes i spørsmålet vil bedre forebygging være et gode for både den enkelte pasient og samfunnet som helhet. Viktigheten av forebygging er en overordnet problemstilling i helse- og omsorgs-tjenesten, og pasienter med diabetes er en stor og viktig gruppe. Regjeringen har derfor flere pågående arbeider som adresserer det representanten tar opp.
Regjeringen tok tidlig grep for å sikre at diabetespasienter følges opp på en systematisk måte. Vi forlenget Nasjonalt diabetesplan, som i utgangspunktet løp fra 2017 til 2021, til 2024. Planen har som mål å forbedre helse- og omsorgstjenestens arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes. Det er besluttet at planen skal oppdateres og revideres, og ny plan legges fram i 2024.
Helsedirektoratet forvalter nasjonale faglige retningslinjer for diabetes. I disse anbefales det at alle pasienter med diabetes undersøkes årlig for å identifisere pasienter med moderat til økt risiko for utvikling av fotsår. Pasienter med høy risiko anbefales å få undersøkt føtter ved hver diabeteskontroll.
Videre legger regjeringen snart frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som vil utgjøre rammene for utviklingen av vår felles helse- og omsorgstjeneste. Tiltak for å bedre forebygging og samhandling vil være sentralt i denne meldingen.
Samtidig er diabetespasienter, som andre pasientgrupper, avhengig av gode allmennlege-tjenester. En velfungerende fastlegeordning, med god kapasitet og faglig kvalitet, er en del av grunnmuren i vår felles helsetjeneste. Siden regjeringen tiltrådte har bevilgningene til allmennlegetjenesten økt med over 1 milliard kroner. Fastlegenes basistilskudd er styrket, samtidig som innretningen av basistilskuddet er endret og pasienttilpasset. Formålet med endringen er blant annet at leger som har pasienter med store og sammensatte behov blir kompensert for dette gjennom økt per-capita-tilskudd for disse pasientene. Regjeringen arbeider samtidig med ytterligere videreutvikling av allmennlegetjenesten, for å gjøre den bærekraftig i møte med fremtidige utfordringer.
Samlet sett innebærer disse tiltakene en systematisk og helhetlig satsing på en helse- og omsorgstjeneste som i større grad prioriterer forebygging og helhetlig behandling av pasienter med diabetes. Bedre forebygging av kroniske sår og amputasjoner er en viktig del av dette.