Svar
Jan Christian Vestre: La meg takke representanten for et særdeles viktig spørsmål.
Hurdalsplattformen slår fast at de fire viktigste målene for regjeringens næringslivspolitikk er å få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene med 55 prosent. Dette skal vi gjøre i fellesskap, gjennom en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk.
Ferske makroøkonomiske tall indikerer at vår aktive linje i næringspolitikken gir resultater. Norge har høy sysselsetting og nesten ingen arbeidsledighet. I første halvår ble det etablert i gjennomsnitt 6000 nye bedrifter i Norge hver måned. Konkurstallene er fremdeles lavere enn før pandemien. Det er rekordnivå på investeringer og eksporten fra norsk fastlandsnæringsliv. I tillegg har vi holdt inflasjonen under kontroll. Det er godt nytt for norske bedrifter.
Norge har alle forutsetninger for å være en ettertraktet leverandør også gjennom det grønne skiftet. Omstillingen til lavutslippssamfunnet vil kreve mye av bedrifter og samfunnet, og næringspolitikken må bidra til høy omstillingsevne i økonomien. I den sammenheng vil det også være sentralt med en stabil og ansvarlig økonomisk politikk og et utdanningssystem som gir en kompetent arbeidsstyrke.
Bakteppet for regjeringens politikk – herunder vår aktive næringspolitikk - er at vi står overfor et massivt behov for å omstille industrien, energiforsyningen, transportsektoren og samfunnet i sin helhet fra fossil til fornybar. Behovet gjelder for Norge og for alle andre land. Framover må all aktivitet innrettes bærekraftig, med lave eller ingen klimagassutslipp. Europa styrer mot å avkarbonisere hele sitt energisystem innen 2050. Økonomien vår skal i tillegg til å gå fra å være fossil til fornybar, også endres fra lineære til sirkulære materialstrømmer. Samtidig skal vi holde de økonomiske forskjellene nede, beholde tillitssamfunnet og sikre at det finnes lønnsomme, attraktive jobber også i fremtiden. Dette er ingen enkel oppgave, og vi må arbeide sammen.
Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve betydelige investeringer i forskning, utvikling og kompetanse, i teknologi og produksjonsmidler, industri, energi og infrastruktur. Vi er på rett vei. IEA viser at for hver dollar investert i fossil energi på globalt nivå, investeres nå 1,7 dollar i fornybar energi. Takten må likevel økes og investeringer må vris fra brun til grønn aktivitet. Ifølge BloombergNEF må verden investere i gjennomsnitt 4 550 mrd. dollar årlig i teknologier for det grønne skiftet i resten av 2020-årene, noe som er over en tredobling fra nivået i 2022.
I veien mot nullutslippssamfunnet støter vi på markedssvikter. Det vil kunne være forskjeller i bedriftsøkonomisk lønnsomhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Mange markeder har ikke tilstrekkelig tatt inn over seg skadene fra utslipp, noe som kan redusere investerings- og risikoviljen til å ta fatt på prosjektene som er nødvendig for omstillingen. Derfor vil regjeringen bruke statlige virkemidler for å legge til rette for grønn og lønnsom industriutvikling, og kostnadseffektive utslippskutt.
Det er avgjørende at utslipp prises i form av klimaavgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet. Dette bidrar til kostnadseffektive utslippskutt og at produksjon og forbruk vris i klimavennlig retning. Men all den tid prisingen av utslipp samlet sett ikke er høy nok til at omstillingen skjer i nødvendig tempo, oppstår det en naturlig rolle for staten som tilrettelegger i flere deler av næringspolitikken.
Vårt mål er å mobilisere mest mulig privat kapital til lønnsomme investeringer. Staten kan i denne sammenheng bidra med risikoavlastning, for eksempel for å fremme utvikling og realisering av banebrytende ny teknologi. I motsetning til mange land som nå innfører mer og mer subsidier, har Norge vært tydelig på at myndighetene først og fremst vil tilby markedsmessige låne-, garanti- og egenkapitalordninger, som understøtter gode prosjekter basert på våre forutsetninger og fortrinn inkludert styrken i den norske arbeidslivsmodellen. Bedrifter skal ellers drives for egen regning og risiko.
La meg komme med noen eksempler. Industrisatsningen vår, Grønt industriløft, bygger på en erkjennelse om at «alt henger sammen med alt», noe som innebærer et behov for en helhetlig tilnærming i næringspolitikken. For eksempel vet vi at omstillingen av kraftintensiv industri medfører et økt behov for fornybar kraft. Dette er vesentlige begrunnelser for at vi satser på havvind og solindustri i Norge. Dette gir i sin tur et økt behov for lagringskapasitet av kraft, noe som aktualiserer fremveksten av batterinæringen.
Vi vet at markedene som må utvikles de neste årene avhenger av hverandre, og dette innebærer at hindringer på ett område kan få konsekvenser for hele omstillingen. Vi må derfor tenke helhetlig og se sammenhenger. Videre har vi i høst gjennomført en historisk økning i deler av virkemiddelapparatet når det gjelder grønn omstilling.
Aktiv næringspolitikk gir også utslag i handelspolitikken. Vi videreutvikler eksportreformen «Hele Norge eksporterer», der myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet forener krefter for å økte eksporten vår. Arbeidet for eksportfremme må ses i sammenheng med resten av næringspolitikken, inkludert grønt industriløft og arbeidet med forenklingen av virkemiddelapparatet.
En aktiv tilnærming i næringspolitikken innebærer å åpne hele verktøykassen, og ta i bruk små og store virkemidler for å nå målene våre. Alternativet ville være å håpe at markedet løser utfordringene selv. Verden er imidlertid langt unna å nå klimamålene. Derfor må vi bygge på norsk tradisjon for godt offentlig-privat samarbeid, og ta nødvendige grep nå som bidrar til at omstillingen blir lønnsom og rettferdig, at vi skaper jobber og aktivitet over hele landet, og at Norge forblir en industriell energistormakt også i en fornybar fremtid.