Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:518 (2023-2024)
Innlevert: 23.11.2023
Sendt: 24.11.2023
Besvart: 01.12.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): 21.11.23 vedtok EU-Parlamentet sine krav til COP28. Blant annet krever de en slutt på alle direkte og indirekte subsidier av fossil energi senest innen 2025, og stans i alle nye investeringer i fossile brensler.
Hvilke av kravene vil regjeringen støtte i klimaforhandlingene og om noen, hvilke vil regjeringen ikke støtte, og i tilfelle hvorfor ikke?

Begrunnelse

21. november vedtok EU parlamentet følgende krav til COP28:

- En slutt på alle direkte og indirekte subsidier av fossilt brensel, på nasjonalt, EU-nivå og globalt nivå, «så snart som mulig og senest innen 2025».
- Et globalt mål om å tredoble fornybar energi og doble energieffektiviteten innen 2030.
- En konkret avkarbonisering så snart som mulig.
- Stopp alle nye investeringer i utvinning av fossile brensler.
- Alle land bør styrke sine klimaforpliktelser og bidra med sin rettferdige andel for å øke internasjonal klimafinansiering.
- Biologisk mangfold skal beskyttes, bevares og restaureres.
- En betydelig reduksjon i klimapåvirkning og utslipp fra metan og sektorer som internasjonal skipsfart og luftfart, landbruk og forsvar.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norges hovedlinje på COP28 er å arbeide for at partene fremforhandler beslutninger som bidrar til å holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde og nå de andre kollektive målene under Parisavtalen. På årets COP er det den globale gjennomgangen under Parisavtalen som vil bli hovedsak, og her arbeider Norge for blant annet å få kollektive signaler som vil stimulere økt innsats.
Dette arbeider også EU for. Norge samarbeider tett med EU i klimaforhandlingene og Norge finner vanligvis sammen med EU i å arbeide for ambisiøse utfall av klimaforhandlingene, selv om Norge og EU taler med egne og uavhengige stemmer i klimaforhandlingene.
Vi må gi det internasjonale arbeidet med utslippsreduksjoner et skikkelig løft gjennom blant annet å understreke behovet for økt ambisjon i landenes nasjonalt fastsatte bidrag (NDCer), og dette er særlig viktig opp mot forberedelsen av neste runde med nasjonalt fastsatte mål, som skal meldes inn i 2025. I tillegg vil Norge arbeide for kollektive budskap om tredobling av kapasitet for fornybar energi og dobling av raten for energieffektivisering innen 2030, og utfasing av bruk av fossile brensler uten CCS. Verden må over på et globalt energisystem uten klimagassutslipp.
Norge vil også arbeide for kollektive budskap om betydningen av skog for opptak og utslipp av klimagasser, stans i global avskoging innen 2030 og reduserte utslipp av metan og andre klimagasser i tillegg til CO₂.
Økt innsats for klimafinansiering og annen støtte til utviklingsland blir også viktige tema på COP28. Utviklingsland forventer at industriland viser fremgang i å doble klimafinansiering til klimatilpasning fra 2019 til 2025 og oppfyller det samlede målet om å mobilisere 100 mrd. årlig i klimafinansiering. Norge står ved sine løfter om å doble Norges samlede klimafinansiering fra sju til 14 milliarder kroner innen 2026. Tall for 2022 viser vi lyktes med å nå dette nivået dette året. Fra norsk side mener vi det er viktig å styrke tilpasningsfinanseringen og at det leveres på det kollektivet målet om å doble klimafinansering for klimatilpasning fra Glasgow.
Å styrke finansieringsordninger for tap og skade, inkludert et nytt fond, er også viktig for utfallet på COP28. Partene ble på COP27 enige om å etablere finansieringsordninger for tap og skade, inkludert opprettelse av et fond. En komite der Norge også har deltatt har lagt frem anbefalinger om hvordan denne beslutningen kan operasjonaliseres. Norge ønsker disse anbefalingene velkommen og går inn for at disse vedtas slik de er.
Økende temperaturer og effekter av klimaendringene understreker behovet for økt innsats og samarbeid om klimatilpasning. Dette blir et viktig overordnet budskap også fra COP28 og den globale gjennomgangen. Blant annet arbeides det med et rammeverk for det globale målet for tilpasning. Norge jobber for at rammeverket for det globale målet er praktisk og konkret og bidrar til at den samlede innsatsen for å redusere sårbarhet styrkes, at tilpasningskapasiteten øker og at dette resulterer i økt robusthet mot klimaendringer.