Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:541 (2023-2024)
Innlevert: 27.11.2023
Sendt: 28.11.2023
Besvart: 04.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Helseministeren har gitt Helse Nord RHF i oppdrag å vurdere funksjons- og oppgavedelingen i regionen. Arbeidet er i gang, med korte frister for oppdraget.
Mener helseministeren at anbefalingene fra ei av arbeidsgruppene hos Helse Nord, om nedbygging av rus og psykiatri i regionen, svarer til regjeringens og ministerens intensjon slik det fremkommer av Hurdalsplattformen?

Begrunnelse

Helse Nord står i store omstillinger - To år etter at Planlagt rusbehandling og avrusingsplasser kom i drift i Alta i 2021, har en av arbeidsgruppene til Helse Nord foreslått en dramatisk reduksjon av behandlingstilbudet for rus og psykiatri i Nord-Norge – også i Finnmark.
Ett av forslagene er at psykiatrisk døgnavdeling, DPS i Tana, legges ned og 10 døgnplasser flyttes fra Tana til Alta. I forslaget fra arbeidsgruppa heter det at de vil «etablere et større distrikts-psykiatrisk senter» i Alta (14+8 plasser). Det betyr at døgnbehandling Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet, TSB, avvikles i Alta.
Alta er Finnmarks største by med snart 22 000 innbyggere, mens Karasjok har i underkant av 2 700 innbyggere. Karasjok ligger 180 kilometer fra Alta. Ruslegen Ann Mari Dagenborg ved Klinikk Alta sier det slik: Å bygge ned TSB i Finnmarks største by og flytte fagfeltet til Karasjok vil gi en reell reduksjon av tilbudet til de pasientene med de alvorligste ruslidelsene. Resultatet blir at flere ruspasienter må bruke legevakt, og innlegges på psykiatriske døgnplasser hvor de får suboptimal behandling for sin sykdom.
Etter Pasientfokus sin oppfatning er forslagene om nedleggelse og flytting av rus og psykiatri i Finnmark stikk i strid med det regjeringen sa i Hurdalsplattformen og det som helseministeren har sagt om rus og psykiatri det siste året. Skal vi legge til grunn det som både Stortinget og regjeringen har sagt – så må både Tana, Alta og resten av rus- og psykiatritilbudet i Finnmark – utvikles, og ikke avvikles.
Det heter i oppdraget til Helse Nord at hovedårsaken til at man må ta denne omorganiseringen er mangelen på fagfolk. Det er mangel på fagfolk innen rus i helse i Norge. Fagfolkene på dette området er imidlertid allerede rekruttert til Klinikk Alta. Om disse legene vil flytte internt i Finnmark er uvisst, men erfaringsmessig er det stor risiko for at disse/flere flytter sørover i landet. På den måten taper Finnmark kompetanse innen rusbehandling. Da resulterer dette oppdraget med et tap-tap-prosjekt.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse Nord RHF følger nå opp oppdraget om å se på oppgave- og funksjonsfordelingen mellom sykehusene i regionen for å finne løsninger som sikrer at Nord-Norge også i fremtiden skal ha like gode helsetjenester som ellers i landet. Oppdraget ble varslet i statsbudsjettet for 2023 som regjeringen la fram i oktober 2022. Helseregionen har i dag store rekrutteringsutfordringer og det brukes store ressurser på innleie. Samtidig går andelen av befolkningen som bor i Helse Nord ned. Situasjonen er ikke bærekraftig, og utfordringene har gjort det nødvendig med omstillingsarbeid av mer langsiktig karakter. Det er viktig med sykehus og enheter som er robuste nok til å utdanne, rekruttere og beholde de fagfolkene som trengs. Dette langsiktige omstillingsoppdraget følges nå opp av Helse Nord RHF. Her er kommuner, brukere, tillitsvalgte og andre samarbeidsaktører invitert inn. De fem arbeids-gruppene som ble nedsatt, har nå levert sine anbefalinger. En av arbeidsgruppene har vurdert funksjons- og oppgavedeling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rus-behandling. Helse Nord RHF vil nå vurdere anbefalingene fra alle arbeidsgruppene og sette dette sammen til en helhetlig plan som skal risiko- og sårbarhetsanalyseres. Deretter skal styret i Helse Nord RHF behandle saken før den sendes på en åpen og bred høring hvor alle kan delta med meninger og forslag. Jeg vil ikke kommentere enkeltforslag eller ulike alternativer fra arbeidsgruppene underveis, men vil forholde meg til de endelige anbefalinger fra Helse Nord RHF som ventes til politisk behandling i slutten av april. Det vil være mange ulike meninger og forslag om hvilke løsninger som vil gi de beste helsetjenestene. Derfor håper jeg at så mange som mulig deltar i debatten og sender høringsinnspill på nyåret, slik at det endelige forslaget som sendes til politisk beslutning er så godt opplyst som mulig.
Avslutningsvis vil jeg forsikre representanten om at når forslagene kommer til politisk behandling, vil det bli gjort grundige vurderinger. I vurderingene vil regjeringen være opptatt av at foreslåtte endringer og tiltak skal bidra til å styrke fagligheten og kvaliteten i pasient-tilbudet, samt sikre et bærekraftig, likeverdig og robust tjenestetilbud med høy kvalitet i vår felles helsetjeneste også i fremtiden. Dette gjelder for alle fagområder, herunder psykisk helse og rus.