Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:547 (2023-2024)
Innlevert: 28.11.2023
Sendt: 29.11.2023
Besvart: 06.12.2023 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): I 2022 ga Norge 71,5 millioner kroner i bistand til det afrikanske landet Rwanda, ifølge tall fra Norad, samtidig betaler Rwanda opp mot 135 millioner kroner hvert år til fotballklubben Arsenal, i en sponsoravtale som strekker seg over flere år.
Mener statsråden det er redelig ovenfor norske skattebetalere å gi millioner norske skattekroner i bistand til et land, som sløser sine ressurser på sponsing av fotball?

Begrunnelse

Riksrevisjonen har gjennom flere rapporter over flere år kritisert regjeringer for å ikke ha kontroll over bistandspengene. Man evner ikke å dokumentere hvor pengene faktisk havner, eller om bistandsprosjektene har noen form for måloppnåelse. Pengene som doneres til Rwanda bryter med forutsetningene for bistanden og påstandene fremsatt i ulike debatter og gjentatt i de årlige bistandsbudsjettene der det fremheves at norske skattebetaleres penger går til å bekjempe fattigdom og bedre levevilkårene i fattige land. Rwanda er et av verdens mest fattige land og et land som mottar betydelige beløp av fra Norge. Enten er regjeringens påstand om hva bistandspengene til Rwanda (og øvrige mottakere av bistand) fører til, eller mener statsråden at sponsing av fotball bidrar til redusere fattigdom.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Dessverre er det fortsatt store behov for både norsk og internasjonal bistand. Før pandemien og krigen i Ukraina, anslo FN at det manglet om lag 2 500 milliarder USD årlig for å nå bærekraftsmålene. Nå beregner OECD at dette gapet kan ha økt til 4300 milliarder USD årlig. Bistand verken kan eller skal dekke dette alene, men spiller en viktig rolle. Den norske bistanden, som i 2022 var på 49,6 milliarder kroner er en investering i en mer stabil verdensorden og vår egen sikkerhet.
Jeg opplever også at det er bred politisk enighet om norsk utviklingssamarbeid. Dette gjenspeiler den høye støtten til bistand i befolkningen. Dette er en støtte som innebærer stort ansvar. Norske skattepenger skal brukes på en mest mulig effektiv måte for å nå utviklingspolitiske og bistandsfaglige mål.
Rammebetingelsene endrer seg raskt for både utenriks -og utviklingspolitikken. Det er dramatiske endringer i det geopolitiske landskapet og den internasjonale dynamikken. Utviklingsland er ikke en ensartet gruppe. De finansierer stadig mer av sine egne utgifter og har større tilgang på kapital utenfra. Men mange ser til Norge og ønsker vi skal dele erfaringer fra vår samfunnsutvikling.
Rwanda har vist gode resultater i gjenreisningen av landet etter folkemordet i 1994. Den økonomiske, sosiale og sikkerhetsmessige situasjonen er betydelige forbedret. Menneskerettighetssituasjonen fortsetter imidlertid å være utfordrende. Norge har ved flere anledninger tatt opp vår bekymring for utviklingen i landet når det gjelder politiske og sivile rettigheter, inkludert ytringsfrihet.
Norsk bistand går derfor ikke til rwandiske myndigheter, men blant annet til å styrke sivilt samfunn og deres menneskerettighetsarbeid. Gjennom Norsk Folkehjelp og deres lokale partnere bidrar vi til at innbyggere får tilgang til sine rettigheter og kan delta i og påvirke utformingen og gjennomføringen av nasjonal og lokal politikkutforming, planlegging og styring. Dette programmet finansierer vi sammen med Sverige, Danmark og Sveits.
Norge har også samarbeidet med rwandiske interesseorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne, om å legge til rette for at barn med nedsatt funksjonsevne kan få gå på skole på lik linje med andre barn. Prosjektet har også bidratt til at nasjonal lovgivning bedre ivaretar rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og til å styrke kunnskapen hos denne gruppen om rettighetene de har i henhold til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
CARE Norge får også finansiering til et prosjekt de gjennomfører sammen med sin søsterorganisasjon i Rwanda og tre lokale partnere. Prosjektet støtter sårbare kvinner og jenter som vil tilegne seg nye ferdigheter og delta aktivt i økonomisk utvikling. Støtten til spare- og lånegruppene er hovedinngangen i deres programarbeid, men gruppene blir også benyttet som en plattform for annet arbeid, som for eksempel fremme av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kamp mot kjønnsbasert vold og for normendring, i tillegg til kapasitetsbygging av lokale kvinneledede sivilsamfunnsorganisasjoner. I 2022-syklusen sparte medlemmene av disse spare- og lånegruppene til sammen USD 25 millioner, mens USD 22 millioner ble tatt ut og betalt tilbake i lån.
Den største andelen av bistanden til Rwanda i 2022 gikk til et prosjekt i regi av Scatec (tidligere SN Power) og utarbeidelsen av en mulighetsstudie i tilknytning til bygging av et vannkraftverk på Ruzizi-elven, på grensen mellom Rwanda, Burundi og DR Kongo. Prosjektet har en kapasitet på 206 MW, og vil være svært viktig for folk i regionen, som mangler tilgang på energi. I tillegg vil prosjektet fremme samarbeid mellom tre land som har et anstrengt forhold.
Norsk bistand er, som representanten viser til, underlagt grundige gjennomganger fra Riksrevisjonen. Det er viktig å huske på at Riksrevisjonen går inn i enkeltprogrammer eller prosjekter. Noen av funnene går igjen i flere rapporter. Da er det et systemisk problem. Men oftest handler det om innretningen og oppfølgingen av det enkelte program og prosjekt. Da er det ikke slik at Riksrevisjonen har «kritisert regjeringer for ikke å ha kontroll over bistandspengene".
Også prosjektene i Rwanda er en del av det solide norske bistandssystemet, med omfattende regelverk og gode forvaltningsrutiner for å følge pengene. Informasjon om dette blir blant annet publisert på Norads nettside om bistandsresultater og formidlet til Stortinget gjennom budsjettproposisjonene. Disse pengene går altså ikke til rwandiske myndigheter.