Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:566 (2023-2024)
Innlevert: 30.11.2023
Sendt: 30.11.2023
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 07.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Baserer regjeringen sin petroleumspolitikk på at etterspørselen etter olje og gass vil være høyere enn den kan være for at verden skal nå sine klimamål?

Begrunnelse

På Equinors høstkonferanse forrige uke uttalte olje- og energiminister Terje Aasland følgende:

"While the use of coal is expected to fall quickly, the use of oil and gas is expected to remain relatively stable between 2030 and 2050 in the stated policies scenario. – Meaning: The world’s energy security will depend on fossil fuels for many years to come."

IEA sitt “Stated Policies Scenario” er et scenario hvor det ikke blir vedtatt forsterket klimapolitikk. Bruken av fossil energi vil i dette scenarioet føre til 2,4 graders global oppvarming, langt unna Parisavtalens målsetting om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen petroleumspolitikk er ikke i motstrid med at verden skal nå sine klimamål. For å nå klimamålene må verdens energiforbruk gå gradvis vekk fra fossil energi uten karbonfangst og -lagring (CCS), og over til mer fornybar energi. Etterspørselen etter olje og gass vil da falle, og det betyr at utfasingen vil skje gradvis. I overgangen skal vi støtte opp under et grønt skifte hvor det bygges på kompetansen fra olje- og gassindustrien innen nye næringsområder.
Verden vil trenge store mengder olje og gass i tiden fremover, også med en utvikling der klimamålene nås. De siste par årene har Europa og verden blitt minnet på viktigheten av energisikkerhet, det vil si tilgang til rimelig og stabil energi, for å lykkes med energiomleggingen verden må gjennom. Den store utfordringen verden står overfor for å nå klimamålene er å utvikle lavutslippsløsninger raskt nok. På klimatoppmøtet (COP 28) har Norges hovedbudskap vært å få globale signaler om å tredoble kapasiteten for fornybar energi, doble raten av energieffektivisering innen 2030 og fase ut bruken av fossile brensler uten CCS. Vårt ansvar som land med tilgjengelige ressurser, bred kompetanse, eksisterende infrastruktur og moderne teknologi er å støtte den globale omstillingen, satse på utvikling av nye lavutslippsløsninger og redusere nasjonale utslipp, herunder produsere olje og gass med så lave utslipp som mulig.
Hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. På denne måten vil vi bidra til å finansiere velferdssamfunnet, skape arbeidsplasser på fastlandet og bidra til å dekke Europas og verdens behov for olje og gass. Dette betyr ikke at vi forventer å produsere like mye i framtiden som i dag. Vi forventer et gradvis fall i samlet produksjonen fra norske felt utover på 2030-tallet og mot 2050. Samtidig skal utslippene i sektoren ned. Hovedvirkemidlene for å få til dette er kvoteplikt og CO₂-avgift. Selskapene står i dag overfor svært høye utslippskostnader. Disse er vesentlig høyere enn i annen kvotepliktig industri både i Norge og i andre land som deltar i EUs kvotesystem.
Regjeringens petroleumspolitikk er altså basert på å legge til rette for lønnsom produksjon – ikke knyttet til en gitt bane for verdens etterspørsel etter olje og gass.