Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:569 (2023-2024)
Innlevert: 30.11.2023
Sendt: 01.12.2023
Besvart: 08.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Vil næringsministeren gje beskjed til det norske statlege selskapet Nammo med dotterselskap om å avslutte leveransar av rakettkastarar til Israel?

Begrunnelse

Regjeringa har erklært at Israel har brote humanitærretten i krigføringa mot Gaza. Samtidig har det kome fram at det norske statlege selskapet Nammo sitt dotterselskap i Arizona leverte rakettkastarar til Israel i oktober. Næringsministeren slo i spørjetimen 29. november fast at han forventar at norske selskap følgjer FNs rettleiande prinsipp for ansvarleg næringsliv (UNGP). Ifølge UNGP har staten eit særleg ansvar for sikre at selskap dei eig ikkje bidreg til å bryte internasjonal humanitærrett. Ansvaret gjeld for heile verksemda, både moderselskap og dotterselskap. Det er risiko for at Nammo med sine leveranser av rakettkastarar i oktober har bidrege til Israels brot på humanitærretten.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Eg har ved fleire høve uttrykt at eg reagerer sterkt på behandlinga av sivile palestinarar i Gaza. Krigen har ført til ufattelege lidinga på begge sider. Helt sia Hamas sitt terrorangrep mot Israel 7. oktober og den følgande konflikten mellom Israel og militante grupper i Gaza har regjeringa prioritert store ressursar til arbeidet med den alvorslegen krisa.
Regjeringa har fordømt terrorhandlingane utført av Hamas, og gjenteke Israel si rett til sjølvforsvar. Me har også fordømt blokaden av Gaza, og er tydelege på at det er uakseptabelt at kamphandlingane sett sjukehus i Gaza ut av spel. Humanitærretten sine reglar og krav om å verna sivilbefolkninga må følgjast. Det betyr at det må takast særlege omsyn for å hindra at sivile og forsvarslause blir ramma. Me fordømmer alle brot på humanitærretten, også dei me ser som følgje av israelsk krigføring. Me har sagt klart ifrå at krigen ikkje er forholdsmessig. Angrep på sjukehus og helsepersonell, sivil infrastruktur, og det å hindra tilgang til livsnødvendighetar gjennom ein full blokade er ikkje i tråd med krigen si folkerett. Det hastar med igjen å få opphald i krigen for å avgrensa dei menneskelege lidinga og for å hjelpa dei som er ramma, særleg barna.
Regjeringa gir i Meld. St. 6 (2022–2023), eigarskapsmeldinga, uttrykk for at staten er oppteken av at selskap der han har eigendeler og som opererer i, handlar med eller har forretningssamband knyt til konfliktområde, utviser respekt for internasjonal humanitærrett og unngår å bidra til, eller støtte opp under, brot på desse reglane. I lys av den pågåande konflikten mellom Israel og Hamas er det naturleg at staten som eigar har dialog med relevante selskap i eigarporteføljen om mellom anna aktsemdsvurderingar knytte til respekt for humanitærretten. Som ein ansvarleg eigar forventar eg jf. eigarskapsmeldinga at alle selskap der staten er eigar ikkje berre følgjer gjeldande lover og reglar, men også utøver forsvarlege aktsemdsvurderingar. Det er naturleg at selskapa i ein krevjande tid er ekstra varsame.
Eksport av våpen og anna militært materiell er gjenstand for kvart enkelt land det nasjonale regelverket sitt. Forsvarsbedrifter i Noreg er pålagde å følgja lov om kontroll med eksport av strategiske varar, teneste og teknologi osb. (eksportkontrollova). Eg viser til Utanriksdepartementet, som ansvarleg myndigheit for eksportkontroll. Det er ikkje våpen produsert i Noreg som eksporteras til Israel. Nammo sin verksemd i USA er regulert av amerikansk eksportkontroll. Eg minne om at det her er snakk om eit dotterselskap som opererer på amerikansk grunn, og som leverer til amerikanske kundar innanfor det regelverket som gjeld i det landa dei opererer i.
Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) eiger halvparten av aksjane i Nammo AS. Departementet har dialog med Nammo, også sett i lys av situasjonen på Gaza, og me har forsikra oss om at dei gjer varsemdvurderingar for å vurdera eigen verksemd, særleg i lys av menneskerettighetar i ein alvorleg konfliktsituasjon. Det er ikkje staten som skal gjere slike varsemdvurderingar, utan selskapet sjølv.
Det statlege eigarskapet i selskap forvaltast innanfor rammene av mellom anna selskapslovgivinga og eigarskapsmeldinga. Rolledelinga mellom eigarar og selskapet etter selskapslovgivinga, og som beskriva i eigarskapsmeldinga, inneberer at det er styret og leiinga som har ansvaret for drifta av selskapet. Staten som eigar skal ikkje gripa inn i selskapa si operative drift, heller ikkje dotterselskap og som opererer i andre land. Eg vil i denne samanheng også minna om kva eit nærast samla Storting har slutta seg til som grunngiving for eigarskapen til staten i Nammo. Grunngiving for eigarskapen er å halda oppa eit høgteknologisk industriselskap med hovudkontorfunksjonar i Noreg og dessutan å ha kontroll med ein strategisk forsvarsindustriell tilbydar med ein vesentleg del av verksemda i Noreg.
Til slutt vil eg gjenta mi store uro for behandlinga av sivile palestinarar i Gaza, om den uforholdsmessige bruken av militærmakt, og at det hastar med igjen å få opphald i kampane for å avgrensa dei menneskelege lidinga og for å hjelpa dei som er ramma.