Begrunnelse

Riksrevisjonen la 9. november 2023 frem dokument 3:5 (2023−2024) Enovas bidrag til teknologi- og markedsutvikling av lav- og nullutslippsløsninger. Rapporten inneholder mye interessant informasjon om Enova sin satsing innenfor dette segmentet. Dette er også muligens det området hvor Enova har lykkes best.
En del av Enovas virksomhet som ikke er en del av Riksrevisjonen sin evaluering er den som går ut på at Enova skal utløse innovasjonskapital. Det er gjennom denne delen av virksomheten til det blant annet er gitt tilsagn eller utbetalt 142 millioner kroner til Freyer. Mange har stilt spørsmål ved om dette er riktig prioritering av Enova og staten sine midler.
Miljødirektoratet skriver i rapporten «Klimatiltak i Norge mot 2030» at utrullingsvirkemidler kan gi betydelige utslippsreduksjoner fram mot 2030 og samtidig muliggjøre storskala implementering etter 2030. Utrullingsvirkemidler vil typisk være støtte til moden og velprøvd teknologi gjennom Enova.
Det debatten om Enova blant oss politikere og andre aktører i hovedsak handler om er skal fortsette å kun fokusere på «senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon», eller om Enova i større grad skal ha fokus på løsninger vi vet at virker og som gir enten kutt i klimagassutslipp eller energibruk.
Når det gjelder energieffektivisering og lokal energiproduksjon har alle partiene i energi- og miljøkomiteen på Stortinget stemt for at Enova skal ha støtteordninger som retter seg mot velprøvd og moden teknologi.
Jeg ber også statsråden redegjøre for om det er planer om flere evalueringer av Enova sin virksomhet i forkant av at det skal inngås en ny fireårs-avtale innen utgangen av 2024.