Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Har statsråden som intensjon å unnlate å diskutere avlsproblematikk og valg av rase innenfor alle produksjoner i landbruket, eller er det kun bruken av dagens hurtigvoksende kyllingrase som ikke vil berøres i den kommende dyrevelferdsmeldingen?
Begrunnelse
På et spørsmål om avl og valg av rase i produksjon av slaktekylling fra representanten Westgaard-Halle i Stortingets muntlige spørretime den 22. november 2023, ga landbruks- og matministeren følgende svar:
"Eg meiner Nortura må gjera sine vurderingar av kva kyllingrasar dei ønskjer å produsera, og så vil eg som landbruksminister i dyrevelferdsmeldinga trekkja opp nokon grenser for produksjonen. Eg trur ikkje det er rett å gå inn på konkrete rasar, eg trur me må setja opp nokon standardar for kva som skal vera god dyrevelferd, og så vil det vera bønder, slakteri og andre aktørar som definerer kva rasar som oppfyller dei krava, og ikkje minst kva vilkår produksjon og oppdrett vert drivne under."
Regjeringen har skapt store forventninger til den kommende dyrevelferdsmeldingen. Derfor er det urovekkende å høre at statsråden med ansvar for produksjonsdyrene i landbruket nå avviser at denne meldingen vil adressere avlsproblematikk og bruk av hurtigvoksende rase i kyllingproduksjon.
Både Rådet for dyreetikk og Mattilsynet har i sine innspill til regjeringens arbeid med meldingen problematisert bruken av den hurtigvoksende kyllingrasen Ross 308 i Norge. EFSAs siste fagrapport om kyllingproduksjon, utgitt i 2023, lister opp valg av sakterevoksende raser som en av hovedanbefalingene. Fagorganet konkluderer også med at helse- og velferdsstatusen hos slaktekylling i hovedsak avhenger av avl. Faglig sett vil det derfor være uholdbart dersom den kommende dyrevelferdsmeldingen unngår å adressere dette problemet.
Vi vet at det også er store velferdsutfordringer knyttet til avl og valg av raser i andre produksjoner. Avlsmålene for produksjonsdyr har i lang tid vært økonomisk motivert, og motivasjonen har lenge vært å avle frem raser som gir økt tilvekst, bedre fôrutnytting, høyere ytelse, større kullstørrelse og bedre slaktekvalitet.
Når avlsarbeidet konsentreres rundt å forbedre dyrenes produksjonsegenskaper, kan dette ha uheldige konsekvenser for dyrevelferden. Eksempel på dette er den systematiske avlen for stadig større kull i den norske svinenæringen. Store kull har en rekke negative konsekvenser for velferden til både purka og spedgrisene. Også kalkunrasen som i dag benyttes er avlet frem for rask vekst, som medfører store velferdsutfordringer.