Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:594 (2023-2024)
Innlevert: 04.12.2023
Sendt: 04.12.2023
Besvart: 13.12.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Regjeringspartiene og SV har kalt høstens budsjettenighet for "det grønneste budsjettet noensinne".
Hvor mye utslipp kutter den nye budsjettenigheten i 2024 og frem mot 2030?

Begrunnelse

I budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som ble presentert 3. desember, er det satt av 10 milliarder kroner til klimatiltak. Norge har forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Norske regjeringer har kun klart å kutte litt over 4 prosent av klimagassutslippene siden 1990.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Da regjeringen la fram klimastatus og -plan sammen med forslag til statsbudsjett for 2024, anslo vi den tallfestede utslippseffekten av flere tiltak og virkemidler. Disse anslagene viste i all hovedsak effekten av vår politikk på ikke-kvotepliktige utslipp. Vi anslo at vi vil redusere ikke-kvotepliktige utslipp med 50 prosent innen 2030.
I budsjettenigheten med SV forsterker vi klimapolitikken. Selv om vi ikke alltid klarer å tallfeste utslippseffekten, vet vi at virkemidlene har klimaeffekt. Dette gjelder også den forsterkede klimapolitikken i budsjettenigheten. Det er viktig at vi ikke velger bort gode tiltak i klimapolitikken fordi vi ikke kan tallfeste utslippseffekten av dem.
Vi bevilger 1,5 mrd. kroner til punktutslippsprogrammet i Enova. Dette vil ha effekt på noen av de største punktutslippene i Norge, men vi kan ikke gi et presist nok anslag på den nøyaktige utslippseffekten.
Regjeringen vil følge opp et eventuelt vedtak fra budsjettenigheten om å styrke virkemiddelbruken for nullutslippslastebiler i 2024, og vil komme tilbake til Stortinget med anslag på utslippseffekten på egnet måte.
I klimastatus og -plan for 2024 presenterte vi målrettede satsinger for å fase ut fossile utslipp, blant annet fra veitrafikk. Satsingene skulle gjennomføres med en kombinasjon av ulike virkemidler, herunder utredning av engangsavgifter og støtte til Enova. Det er ikke hensiktsmessig å beregne effekten av alle enkeltvirkemidler som benyttes for å nå den målrettede satsingen. Disse virkemidlene må ses i sammenheng og dimensjoneres slik at vi når målene for utslippsreduksjoner.
I klimastatus og -plan var den anslåtte isolerte effekten av den målrettede satsingen på veitrafikk 2,1 mill. tonn reduserte CO₂-ekvivalenter over perioden 2024–2030. Den økte virkemiddelbruken fra budsjettenigheten for å redusere utslipp fra veitrafikk kan medføre at noen av utslippseffektene kommer tidligere i perioden. Det er usikkerhet knyttet til beregningene.
Det er ikke mulig å kvantifisere utslippskuttene fra videreføringen av Klimasats, fordi utslippskuttene avhenger av hvilke typer prosjekter som det søkes om støtte til og hvilke prosjekter som får støtte. Vi vet imidlertid fra Miljødirektoratets effektvurdering av Klimasats-prosjektene som ble gjennomført i perioden 2016–2022 at vi kan forvente positiv effekt på både utslippsreduksjoner og omstilling til lavutslippssamfunnet. Miljødirektoratet har kvantifisert utslippsreduksjonseffekten av 692 av 1624 gjennomførte prosjekter i denne perioden, og anslår at disse prosjektene samlet reduserer klimagassutslipp med minst 627 000 tonn CO₂-ekvivalenter akkumulert fram til og med år 2030. I tillegg til de kvantifiserte utslippsreduksjonene kommer utslippsreduksjoner fra de prosjektene som ikke lar seg kvantifisere, og omstillingseffektene for alle prosjektene.
Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtak om å fortsette dialogen med industrien for å finne en langsiktig og forutsigbar løsning for CO₂-kompensasjonsordningen som er økonomisk bærekraftig, sikrer forutsigbarhet og som bidrar med utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet, og komme tilbake til Stortinget med forslag til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.
Klima- og skoginitiativet i Klima- og miljødepartementet støtter skoglands innsats for å redusere avskoging og føre en mer bærekraftig arealpolitikk. I tillegg arbeider initiativet på internasjonalt plan for å redusere presset på regnskogen.
Denne uken lanserte vi en utbetaling i 2024 til Brasil på ca. 50 mill. dollar for redusert avskoging. Dette tilsvarer direkte betaling for 10 mill. tonn CO₂ reduserte utslipp. Anslagene er konservative, og de reelle utslippsreduksjonene er mest sannsynlig høyere. Dette tilsvarer omtrent 20 000 hektar regnskog i Amazonas. De resultatbaserte utbetalingene har dobbel effekt. I tillegg til å betale for reduserte utslipp brukes midlene av Lula-regjeringen til å gjennomføre sin ambisiøse og effektive handlingsplan mot avskoging, for at de skal nå sitt mål om null avskoging i Amazonas dette tiåret.
Dersom resten av bevilgningen på 1 mrd. kroner brukes på samme vis for å betale for reduserte avskoging i andre land, gir 1 mrd. kroner totalt reduserte utslipp på nesten 20 mill. tonn CO₂. Dette tilsvarer omtrent 40 000 hektar bevart regnskog (eksakte tall vil avhenge av bla hvor mye karbon som er lagret i skogen, og av kronekurs).
Vi arbeider også for å redusere presset på regnskogen på flere måter. Dette er blant annet arbeid med globale råvaremarkeder for kjøtt, soya og palmeolje, støtte til urfolk for å bevare sine skogområder, støtte til gravejournalistikk og til å tilby høyoppløselige satellittbilder av all tropisk skog gratis hver måned. Slikt arbeid er svært viktig for å bidra til en god arealpolitikk og bevaring av skogen på lengre sikt, men er mer krevende å tallfeste. Vårt mål er at Norges arbeid og finansielle støtte skal utløse innsats fra andre og bidra til at skogen tas vare på i alle land med tropisk skog.