Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:622 (2023-2024)
Innlevert: 06.12.2023
Sendt: 07.12.2023
Besvart: 18.12.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvorfor vil ikke regjeringen komme til Stortinget med en tilleggsproposisjon for å sikre dekning av reelle kostnader til flyktningankomster, sånn at blant annet politiet kan la være å nedbemanne?

Begrunnelse

Vest Politidistrikt forteller til TV2 (5. desember 2023) at nærmere 80 politifolk som jobber med å registrere flyktninger har fått oppsigelse. Dette skal delvis skyldes at registreringen av asylsøkere skal skje samlet på Nasjonalt Ankomstsenter i Råde kommune. Det kan være hensiktsmessig å igjen sikre en samlet registrering og innkvartering. Men også at det er budsjettert med et lavere antall flyktninger i statsbudsjettet for 2024. Regjeringen har lagt UDIs junianslag for ankomster til grunn på totalt 25 000 flyktninger, hvilket er vesentlig lavere enn det anslaget UDI nå opererer med for neste år (totalt 35 000 flyktninger). Regjeringen har anmodet kommunene om å bosette 37 000 flyktninger neste år. Høyre har gjentatte ganger pekt på at det skaper stor usikkerhet for kommunene og andre deler av ankomstkjeden når regjeringen i praksis underbudsjetterer. At politiet må redusere antall ansatte er i seg selv svært problematisk. Det er også svært problematisk om politiet i praksis må nedbemanne og dermed ikke har beredskap til å håndtere den flyktningstrømmen som kommer.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er lagt til grunn for forslaget til statsbudsjett for 2024 at det vil komme 20 000 fordrevne fra Ukraina og 5000 andre asylsøkere i løpet av 2024. Til tross for at det har kommet flere flyktninger fra Ukraina i løpet av 2023 enn dette nivået, er det fortsatt lagt til grunn at vi befinner oss i et mellomscenario for ankomster både i 2023 og i 2024.
De siste prognosene som er tilgjengelig for ankomster i 2024 inneholder et punktanslag for flyktninger fra Ukraina i 2024, som er oppjustert sammenliknet med det som ligger til grunn for budsjettforslaget fra 20 000 til 30 000. Risikoen for at det vil komme flere asylsøkere i 2024 enn det som er lagt til grunn i Prop 1 S har med andre ord økt.
Ankomstnivået til Norge i tiden fremover er likevel svært usikkert. Vi anser budsjettet som realistisk budsjettert ut fra den informasjonen som forelå da budsjettet ble utarbeidet. Situasjonen på migrasjonsfeltet er alltid slik at det er stor usikkerhet om ankomstnivåene i fremtiden. For 2024 er kanskje usikkerheten ekstra stor, som følge av situasjonen Europa står i. Derfor er det planlagt for at politiet, UDI og IMDi har beredskap til å håndtere ankomstnivåer noe utover det som ligger i prognosen. Det fins både scenarier som tilsier at det kan komme færre ankomster enn det som er lagt til grunn i budsjettet for 2024 og scenarier som tilsier en betydelig økning. Regjeringen følger ankomstsituasjonen nøye, men de siste justeringene i prognosene, med tilhørende usikkerhet, er ikke vurdert som tilstrekkelig til at det er grunn til å legge fram en tilleggsproposisjon om ankomstene til Norge.
Innretningen på registreringskapasiteten i 2024 er fastsatt i dialog mellom departementet, politiet og UDI. Flere forhold er vurdert ifm. fastsetting av innretning. Særlig viktig har vært hensynet til behovet for rask og effektiv registrering, beredskap til å håndtere svingninger i antall ankomster og en effektiv organisering av venteinnkvarteringen og videre innkvartering i asylmottak. Det vurderes løpende om det er nødvendig med endringer i innretningen.
Det har vært svært høye ankomsttall av ukrainere til Norge sammenliknet med andre nordiske land gjennom de siste månedene. Bl.a. for å sikre at flyktningene blir tatt imot på en effektiv måte, og på en måte som i seg selv ikke bidrar til en tiltrekningseffekt, ønsker regjeringen at ukrainere som skal bo i mottak skal registreres og innkvarteres i tilknytning til Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Det vil ikke lenger tilbys innkvartering i tilknytning til de desentraliserte registreringsstedene. Dette, i kombinasjon med øvrige endringer i regelverket regjeringen kommuniserte ut 7. desember d.å., vil kunne bidra til at ankomstene til Norge blir mer på samme nivå som ankomstene til øvrige nordiske land.