Marius Arion Nilsen (FrP): I månedsskiftet mars/april 2022 innførte Statnett og tilsvarende TSOer i Norden sumrestriksjoner/dynamisk snittbegrensing, hvor kraften kan sendes mot prissignaler for å utnytte nettet bedre.
Kan statsråden fortelle etter hvilke parametere dette styres etter, hvor mye kraft som er blitt importert/eksport via sumrestriksjoner siden det ble innført, og hvor store inntekter/utgifter de respektive land har hatt på denne ordningen siden innførselen?
Begrunnelse
Systemoperatørene i Europa har utviklet en mer avansert måte å fortelle markedet og markedsalgoritmen om kapasiteten i nettet. Dette kalles flytbasert markedskopling (FB) Flytbasert markedskobling er enda ikke gjennomført i Norden. I mellomtiden er det innført en sumrestriksjon mellom budområdene NO1, DK1 og SE3. I mars 2022 ble det innført sumrestriksjon på budområdegrensen SE3 til NO1 og DK1. Uten politisk behandling, i alle fall ikke på Stortinget.
Det betyr at hvis kraftprisene i Danmark er eksempelvis 2 kroner, mens de er 1,5 i Norge og 1 krone i Sverige, så kan kraften allikevel gå fra Norge, via Sverige, til Danmark, altså mot prissignalene som markedet opererer etter.
Et transittland - som Sverige da blir, kan da få rimelig kraft fra Norge, transportere det til Danmark og tjene på dette. Mens et land som Norge kan oppleve et Statnett som kjøper kraften dyrt i Norge, selger den til lavere pris til Svenske Kraftnæt, som igjen selger det dyrere til Danske Energinet. Norske skattebetaler vil da i et slikt scenario være de som tar regningen for at Norge sender kraft til Danmark, via Sverige. Det er interessant å få belyst kostnads og inntektsbilde rundt denne ordningen.