Begrunnelse

I underkant av 10 000 personer har folkeregistrert adresse i fritidsbolig. Denne representant kjenner ikke antallet husholdninger, men det er nødvendigvis likt eller lavere.
Hvis andelen husholdninger i denne gruppen med inntekt/formue under nivået som utløser bostøtte tilsvarer andelen i den øvrige befolkningen, er det dermed snakk om et par hundre husstander som omfattes av problemstillingen i spørsmålet.
Det er ikke mange. Men for dem det gjelder, er det viktig.
Det er mange grunner til at man velger å bli helårsboende i fritidsbolig. Kanskje er det eneste eiendom man eier. Kanskje var det eneste eiendom til leie på tidspunktet man trengte ny bolig. Kanskje er det billigste bolig til leie på hjemstedet. Kanskje er det bare sånn det ble.
Slik Bustøttelova praktiseres, og slik praksisen også var før loven ble vedtatt, så er helårsboende i fritidsbolig ekskludert fra ordningen. Lovens forarbeider og stortingsbehandlingen sier svært lite om denne grensedragningen, utover å slå fast at det bør være sånn. Det ble aldri vurdert rimeligheten av å ekskludere noen få hundre personer fra bostøtteordningen på denne måten. Økonomisk er det snakk om en svært liten kostnad for staten å inkludere dem.
Da strømpriskrisen inntraff i 2021, ble det innført en ekstraordinær strømstøtte til bostøttemottagere. Den er blitt videreført siden, og den videreføres i 2024. Å hekte strømstøtte på bostøtten ble sett på som en treffsikker og ubyråkratisk måte å få ut støtte til dem som faktisk trenger den. Da slapp man å etablere en særskilt søknadsprosess for denne støtten.
Og i stort er det en treffsikker løsning. Men ikke nødvendigvis i det små. For et par hundre personer, som ellers hadde kvalifisert, blir slik ekskludert fra denne ekstraordinære strømstøtten.
Stortinget og regjeringen har flere ganger måttet tette hull i strømstøtteordningene. Her er enda et slikt hull. Spørsmålet er om regjeringen vil ta initiativ til å tette det.
Alle skal med.