Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:655 (2023-2024)
Innlevert: 10.12.2023
Sendt: 11.12.2023
Besvart: 18.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Fjaler kommune i Vestland har utvikla industriområdet Lutelandet på 1 000 mål med djupvasskai samlokalisert med eit vindkraftverk. Det er bygd ut linjekapasitet og vindkraftverket leverer straum inn på nettet, men industriområdet kan ikkje bli tatt i bruk fordi Statnett seier nei til å koble industriprosjekt på Lutelandet på nettet.
Kva vil statsråden gjere for å løyse situasjonen for ein kommune som har tatt ansvar for å bygge ut meir fornybar kraft, ein situasjon som også kan bremse viljen andre stader til å bygge ut ny kraft?

Begrunnelse

Då Lutelandet vindkraftverk vart utvikla og opna i 2022, var det med ein klar føresetnad om at vindparken skulle vere med å danne grunnlaget for industriell utvikling på Lutelandet. Storleiken og plasseringa av dette industriområdet er unikt: 1000 mål ferdig opparbeidd industriareal med ei av Europas største djupvasskaier rett ut mot Nordsjøen og nær både norsk og britisk sokkel.
Selskapet Lutelandet Offshore og Fjaler kommune har jobba langsiktig for å få på plass store og langsiktige industrielle aktørar på området, og det ligg no føre konkrete planer om ny grøn industri på området.
Selskapet Blastr Green Steel ønskjer å etablere ein stålpelletsfabrikk, som skal inngå i ei europeisk verdikjede for produksjon av grønt stål med ny teknologi og store klimakutt, og som treng 130 tilsette i primærdrifta og opp mot like mange i støttefunksjonar.
Bue Salmon, som allereie har eitt landbasert oppdrettsanlegg på Bulandet, ønskjer å utvide drifta med eit landbasert anlegg på Lutelandet med 30-40 arbeidsplassar.
Begge bedriftene har søkt om å få koble seg på straumnettet med sine bedriftsetableringar, men fekk sist veke nei frå Statnett. For Blastr sin del betyr det at deira store grøne industrietablering truleg no blir gjort utanfor Noregs grenser.
Lutelandet er også blinka ut av Vestland fylkeskommune som ein av dei prioriterte grøne hubane i «Grøn Region Vestland», på grunn av dei unike kvalitetane ved området og kombinasjonen av produksjon av rein fornybar energi og grøn industriutvikling.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er nettselskapene, herunder Statnett som har ansvar for å planlegge og bygge nett, og for å tilknytte kunder. Energiloven legger til rette for at alle som ønsker det har rett til å bli tilknyttet nettet. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i eksisterende nett, skal nettselskapet uten ugrunnet opphold utrede, omsøke og gjennomføre nødvendige investeringer i nettet. De siste årene har det vært en stor økning i antall forespørsler fra aktører som ønsker ny eller økt kapasitet. Samtidig som jeg er glad for at det finnes mange planer om vekst og nyetableringer i industri- og næringsvirksomhet, har dette dessverre medført at mange aktører står i kø for å få nettilknytning.
Aktører som tilknytter seg i regionalnettet, vil også beslaglegge kapasitet i transmisjonsnettet. For slike aktører må derfor også Statnett vurdere om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig. I noen tilfeller kan det være tilgjengelig kapasitet i det lokale eller regionale nettet, mens det ikke er ledig kapasitet i transmisjonsnettet. For prisområde NO3 som Lutelandet tilhører, har Statnett identifisert begrensninger på områdenivå, som gjør at foretaket håndterer tilknytningsforespørsler i området samlet. Statnett har nylig reservert kapasitet til næringsutvikling og holdt av kapasitet til såkalt vanlig forbruk som til sammen tilsvarer en vekst på 2100 MW i dette området. Realiseres alt forbruket vil det tilsvare en økning i strømforbruket på om lag 40 prosent. Det står imidlertid fortsatt 27 industriprosjekter, som totalt utgjør 1400 MW, i kapasitetskø for å få tilknytte seg nettet i dette området.
I hele Norge er det totalt reservert 7600 MW til nytt og økt forbruk, i tillegg til at såkalt vanlig forbruk slipper å stå i kø i transmisjonsnettet. Dette utgjør en formidabel forbruksvekst, men likevel står det mange prosjekter i kø. For regjeringen er det derfor svært viktig å legge til rette for at det skal gå raskere å forsterke overføringsnettet for strøm og at nettkapasiteten skal utnyttes mest mulig effektivt. Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet varsler blant annet forskriftsendringer for å pålegge nettselskapene å hensynta modenheten til kundens prosjekt når de fordeler kapasitet. Dette skal legge til rette for at det er prosjekter som faktisk ligger an til å gjennomføres som prioriteres i tilknytningskøen. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED), har Reguleringsmyndigheten for energi kommet med anbefaling til ny forskriftstekst. OED gjennomgår nå anbefaling med sikte på å sende et forslag på høring i løpet av våren.
Mer kraftproduksjon er avgjørende om det skal legge til rette for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge. Økt kraftproduksjon bidrar alt annet likt til lavere priser og bedre kraftbalanse. Det er imidlertid ikke slik at nettselskapene kan prioritere industri og næring som samlokaliseres med kraftproduksjon i tilknytningskøen.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen vært tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig del av verdiene ved utnyttelse av fellesskapets naturressurser. Et av målene med økt beskatning av vindkraft har vært å gjøre det mer attraktivt for kommunene å stille areal til disposisjon. Regjeringen har fremmet et forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Jeg er glad for at vi i denne saken har funnet en løsning som et bredt flertall i Stortinget stiller seg bak. Det skaper nødvendig forutsigbarhet, trygghet og langsiktighet for de som vil investere i vindkraftnæringen. Samtidig som felleskapet og lokalsamfunn sitter igjen med større del av overskuddet fra vindkraft på land.