Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:657 (2023-2024)
Innlevert: 10.12.2023
Sendt: 11.12.2023
Besvart: 18.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Mener statsråden at private legater til fordel for studenter fra visse slekter er i overensstemmelse med Grunnloven § 118?

Begrunnelse

Det foreligger en rekke private legater, som studentene kan søke om skattefrie studiestipender fra, jf. Skatte-ABC 2022. En del av disse legatene gir forrang til studenter fra visse slekter. I noen tilfeller består også styret i legatene av et flertall av personer fra samme slekt. Det er flott at private setter av penger til studenter, men det synes problematisk at visse slekter prefereres til disse midlene, når staten i tillegg innrømmer skattefritak på dem. Grunnloven § 118 setter forbud mot "fideikomisser," hvor formålet er å hindre særrettigheter basert kun på slektskap.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Fideikommisser ble normalt opprettet ved testament. Penger, fast eiendom eller løsøre ble gitt til en fastsatt arverekke, der arvingene forvaltet formuen og kunne nyte godt av avkastningen.
En formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art, er en stiftelse, jf. lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) § 2 første punktum. En rettsdannelse som oppfyller disse vilkårene er en stiftelse etter stiftelsesloven, også dersom den er betegnet som legat. Enhver stiftelse skal ha et styre, jf. stiftelsesloven § 26 første ledd. Den som har avgitt en formuesverdi som inngår i grunnkapitalen i en stiftelse, eller nærstående av slike personer, kan ikke være de eneste medlemmene av styret, jf. stiftelsesloven § 27 tredje ledd bokstav a og b, med mindre Stiftelsestilsynet gjør unntak ved enkeltvedtak.
Det er mange likhetstrekk mellom fideikommisser og stiftelser. En viktig forskjell er at stiftelser er selveiende, mens en fideikommissar rettslig sett betraktes som eier av fideikommisset. Stiftelser kan etter omstendighetene rammes av Grunnloven § 118, jf. uttalelse fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet av 15. august 1990.
Forbudet i Grunnloven § 118 innebærer at en formuesmasse ikke kan båndlegges på en slik måte at en families medlemmer har rådighet over dens midler, som regel etter tur. Forholdet mellom studiestipender fra legater og Grunnloven § 118 vil måtte vurderes konkret basert på den enkelte rettsdannelse sitt formål, vedtekter mv. Grunnloven § 118 har ikke blitt ansett for å forby enhver suksessiv overgang av arv innenfor samme familie. Arvelateren kan innsette så mange levende familiemedlemmer hen ønsker som suksessive arvinger, jf. NOU 1975: 63 Stiftelser og omdanning punkt 3.2.6.3. Arvelateren kan også bestemme at arven deretter skal tilfalle et ennå ufødt medlem av familien. Suksesjonsbestemmelser ut over dette rammes av Grunnlovens forbud. Det fremgår også av uttalelsen fra Lovavdelingen som jeg viser til ovenfor at dersom slektens medlemmer bare er fortrinnsberettiget overfor andre på ellers like vilkår, vil ikke stiftelsen rammes av § 118.