Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:669 (2023-2024)
Innlevert: 11.12.2023
Sendt: 11.12.2023
Besvart: 18.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil helseministeren ta initiativ til en vurdering om Helsedirektoratets råd for matallergi i barnehager og skoler bør forskriftsfestes og hvordan det kan sikres at de etterleves i kommunene, etter saken om melkeallergiske Oskar (11 år) som døde etter å ha fått i seg en hvetebolle på skolekjøkkenet, som VG skrev om 9. desember?

Begrunnelse

VG sin sak om det tragiske dødsfallet avdekket at viktig informasjon om Oskars allergi ble ikke lagret. Det fremkommer også at lærere kjente godt til Oskars alvorlige allergi, men at rutinene var uklare.
I saken uttaler avdelingsdirektør Erlend Bø i Helsedirektoratet følgende:

«Dette bør alle kommuner og virksomheter lære av for å forhindre at noe lignende skjer igjen. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på, og forhindre at slike ulykker skjer igjen.»

Det fremkommer ikke av svaret fra avdelingsdirektøren om hva direktoratet kan lære av denne tragiske saken, og om de kan bli bedre på å bidra til at kommuner og virksomheter unngår at slike ulykker skjer igjen. Spørsmålsstiller ønsker derfor svar fra statsråden om hun vil ta initiativ til at det skjer, og får gjort en vurdering om råd for matallergi i barnehager og skoler bør forskriftsfestes.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Først vil jeg uttrykke min dypeste medfølelse til Oskars familie og andre pårørende.
Denne tragiske ulykken skulle ikke skjedd. Barn skal være trygge på skolen. Det er viktig å ta matallergi på alvor.
Vi har regelverk som skal gi alle barn en trygg skolehverdag, også de barna som har særskilte behov knyttet til helse (eksempelvis matallergier). Helsedirektoratet har utviklet en veileder med råd spesifikt for håndtering av matallergier i barnehager og skoler, som hjelp til kommunene og skoleverket. Det er viktig med god etterlevelse av regelverket, og ansvaret for etterlevelsen ligger hos skolen og kommunen som skoleeier. Ansvaret omfatter også å forebygge hendelser, blant annet allergiske reaksjoner hos elever med matallergier.
Om regelverk og ansvar:

• Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal blant annet bidra til at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges. Skolen skal drives på en helsemessig tilfredsstillende måte. Det er for eksempel krav om at skolen skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Dette gjelder også forebygging av og beredskap for alvorlige allergiske reaksjoner. Skolene og barnehagene må sørge for grundig opplæring i håndtering av alvorlige allergiske reaksjoner for å sikre at alle ansatte kan forhindre, gjenkjenne og behandle slike reaksjoner.
• Skolen skal ha nødvendige rutiner og prosedyrer i tråd med nasjonale faglige råd for håndtering av matallergi i barnehager og skoler utarbeidet av de fire regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet og Helsedirektoratet. Det er kommunen som eier av skolen som har ansvaret for at kravene i forskriften blir oppfylt, herunder at skolen har internkontroll for å sikre etterlevelse av regelverket. Skolen skal gjennom internkontrollen avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik. Det er kommunens ansvar som skoleeier å stille til rådighet de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles.
• Kommunen fører også tilsyn med at skoler og barnehager oppfyller kravene i forskriften. Kommunen kan foreta gransking, retting, stansing, og ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Statsforvalter fører tilsyn med kommunen.

En sikker skolehverdag for alle barn, også de med matallergier, forutsetter som nevnt ovenfor både et godt regelverk og etterlevelse av dette. Sistnevnte er skolen og kommunen som skoleeier sitt ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet er likevel i dialog med Helsedirektoratet om eventuelle behov for revisjon av dagens regelverk og veiledningen til dette. Det vurderes i første omgang ikke som hensiktsmessig å forskriftsfeste veilederen, men det kan være aktuelt å se på om dagens regelverk kan gjøres enda tydeligere med tanke på skolenes og kommunene som skoleeiers ansvar.