Irene Ojala (PF): Hva var egentlig intensjonen med etablering av finnmarksloven og etablering av Finnmarkseiendommen, og hvordan ser statsråden et eventuelt spørsmålet om ekspropriasjon av grunn i Finnmark for å gi plass til utenlandske vindturbinselskaper i lys av denne loven som skulle gjøre finnmarkingene til «herre i eget hus»?
Begrunnelse
Planen med elektrifisering av Melkøya skaper uro blant en flerkulturell befolkning i Finnmark. Det finske energiselskapet Grenseland planlegger å bygge vindturbinparken Davvi i Lebesby kommune i Øst-Finnmark. Styret i FeFo sa i november nei til dette og ønsker heller ikke å forhandle med det finske selskapet. Avgjørelsen begrunnes med hensynet til lokalsamfunn og lokale rettighetshavere, blant annet reindrift, friluftsliv og naturvern.
FeFo har med dette utøvd sin grunneiermakt. Bekymringen i Finnmark er om staten vil overkjøre FeFo ved å ekspropriere grunnen i Lebesby og andre kommuner slik at vindkraftselskapet allikevel får satt opp vindturbinene mot grunneiers og de fleste finnmarkingenes vilje.
24. mai 2005 behandlet Odelstinget lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). I debatten sa Knut Storberget (A):
«Det er en historisk begivenhet når Odelstinget i dag behandler finnmarksloven. Aldri før har vi foretatt, og vil antakelig aldri mer kunne foreta, en så omfattende disposisjon over så store landareal. Aldri har vi kunnet overføre så mye makt til det regionale nivået. Aldri før har vi gjennom en lovsak kunnet rette opp urett i et slikt omfang. Et slikt arbeid krever politisk mot og kompromissvilje. Det gir også politikk en mening.»
Saksordfører Trond Helleland (H) sa i sitt sluttinnlegg:
«Regjeringen har nå også har lagt opp til at den vil kjøre en konsultasjonsprosess i saker som bl.a. angår urfolks rettigheter. Jeg tror det er nyttig, jeg tror det er viktig, og det er i tråd med ILO-konvensjonen.»
Helleland sa til de som ikke ønsket en konsultasjon:
«De vil altså ikke anerkjenne de opparbeidede rettighetene befolkningen i Finnmark har, de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom folkeretten, og de menneskerettighetskonvensjonene Norge har underskrevet.»
Finnmarksloven ble vedtatt i 2005 og 30. juni 2006 ble statens grunn i Finnmark overført til finnmarkingene og samene.1. juli 2006 trådte finnmarksloven i kraft og staten hadde ikke lenger makt over land og vann i Norges nordligste fylke. Statsråd Bjarne H. Hanssen sa:
«Jeg vil understreke at dagen ikke bare er stor nasjonalt, den er også viktig internasjonalt. Urbefolkningsområder i hele verden har i dag blikket vendt mot Finnmark».