Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:701 (2023-2024)
Innlevert: 14.12.2023
Sendt: 14.12.2023
Besvart: 21.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Korleis skal norske MS-pasientar bli sikra lik tilgang til stamcellebehandling gjennom den individuelle unntaksordninga, og er statsråden enig i at eit gruppeunntak kan vere eit alternativ for å sikre alle pasientar lik tilgang til same behandling?

Begrunnelse

I samband med Stortinget si handsaming av representantforslaget om å innføre stamcellebehandling for norske MS-pasientar (Dokument 8:262 S (2022-2023)) opplyste Helseministeren at stamcellebehandling er tilgjengeleg gjennom ei såkalla individuell unntaksordning.
MS-forbundet skriv i sitt høyringsinnspel at ei slik «hemmeleg» individuell ordning gir ulik tilgang for norske pasientar, og forbundet foreslår ei offisiell ordning i form av gruppeunntak for å sikre lik tilgang for alle pasientar i heile landet.
I eit gruppeunntak vil offentlege faglege kriterium kunna utarbeidast, og dermed sikre transparens og like rettar for norske pasientar. Professor Trygve Holmøy uttaler i Dagens Medisin at ei individuell ordning er «under radaren», og at det gir eit urettferdig og skeivt tilbod.
Eg er kjend med at det er utnemnd ei ekspertgruppe for Tilgang med mandat om å foreslå forbetringar i desse unntaksordningane. Men i denne saka uttaler ei samla gruppe norske MS-nevrologar i høyringsinnspelet sitt at stamcellebehandling er nødvendig helsehjelp, og behandlinga dermed bør innførast no med ein gong. Dette dreier seg om mindretalet av pasientar som fell utanfor standard behandlings- og forskingsprotokollar, og der Nye Metoder-systemet synest å svikte dei pasientane som aller mest treng hjelp.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I mitt svar til Stortinget i forbindelse med behandling av Dokument 8:262 S (2022-2023), opplyste jeg om at stamcellebehandling i perioden 2015-2016 ble tilbudt gjennom unntaksordningen – det vil si i påvente av metodevurderingen fra Folkehelseinstituttet. Jeg opplyste videre om at på bakgrunn av konklusjonen i metodevurderingen og en anbefaling fra Nasjonal kompetansetjeneste for MS, besluttet Beslutningsforum i system for Nye metoder at alle pasienter som får tilbud om autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (AHSCT) i Norge skulle være omfattet av en klinisk studie. Unntaksordningen gjelder ikke metoder der det foreligger en beslutning fra Beslutningsforum i system for Nye metoder. Dette innebærer at behandlingen ikke kan tilbys MS-pasienter via unntaksordningen.
Behandlingen kan imidlertid tilbys som utprøvende behandling, i tråd med de nasjonale prinsippene for utprøvende behandling, slik den gjøres gjennom den nasjonale studien RAM-MS. Styringsgruppen for RAM-MS-studien har i sin orientering til departementet oppgitt at det er enighet i det nevrologiske fagmiljøet om at det er behov for å kunne tilby AHSCT til enkelte pasienter med attakkpreget MS som ikke oppfyller kriteriene for inklusjon i studien. Det gjelder ved særskilt aggressiv sykdomsaktivitet, når etablert behandling er kontraindisert eller ikke tolereres på grunn av bivirkninger og/eller det med bakgrunn i dokumentasjon er grunn til å tro at effekten av AHSCT vil være vesentlig større for en enkeltpasient enn for gruppen som helhet. Pasientene må også antas å tolerere behandlingen. Slike pasienter er vurdert og har fått behandling ved Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen HF. Styringsgruppen oppgir at noen pasienter med MS de senere årene også har fått AHSCT ved Oslo universitetssykehus HF.
Jeg viser videre til at inntil dokumentasjonen fra RAM-MS-studien foreligger, vurderer fagmiljøet ved Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen HF, at totalt antall MS-pasienter med indikasjon for AHSCT fortsatt vil være lavt – og at det er tilstrekkelig kapasitet ved helseforetaket til å behandle disse. Helse Vest RHF støtter fagmiljøets vurdering og mener at behandlingen er tilgjengelig for de pasientene som den er aktuell for.
Det har pågått mye videreutviklingsarbeid med formål å forbedre saksbehandlingen og prosesser i system for Nye metoder. De regionale helseforetakene leverte i år sin rapport om unntaksordningen i Nye metoder. Rapporten foreslår noen endringer i unntaksordningen som jeg mener vil gjøre praktiseringen av ordningen mer likeverdig. De foreslåtte tiltakene iverksettes fortløpende. Unntaksordningen kan være en god måte å gi tilgang til lovende metoder mens de er under vurdering. Det er en forutsetning at metodene antas å tilfredsstille prioriteringskriteriene. I arbeidet med en ny melding om prioritering har regjeringen nedsatt en ekspertgruppe som har fått i mandat å vurdere problemstillinger knyttet til forholdet mellom beslutninger på gruppenivå, og tilgang til metoder for enkeltpasienter. Ekspertgruppen leverer sin rapport i februar 2024.