Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:702 (2023-2024)
Innlevert: 14.12.2023
Sendt: 14.12.2023
Besvart: 21.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil helseministeren ta initiativ til å sikre at pasienter som Joakim, som ikke får et forsvarlig alternativt tilbud av helseforetakene etter at regjeringen fjerner fritt behandlingsvalg, får fortsette i tilbudet de har og som fungerer godt?

Begrunnelse

I VG 13. desember kunne vi lese en sak om Joakim, som 15. desember mister sin behandlingsplass ved Allos-stiftelsens rusbehandlingssenter. Han har vært ut og inn av ulike barnevernsinstitusjoner og fosterfamilier. Ved innleggelse ved Allos i september i fjor, var han heroinavhengig og ble LAR-avruset. Han har også ADHD.
Daglig leder ved senteret mener institusjonen Joakim har fått plass på i Nordland fra helseforetaket er utmerket. Men under et overføringsmøte denne uken bekreftet stedet at de kun har tilgang til en psykiater hver tredje helg. Det er ikke faglig holdbart, ifølge ham.
Joakim, som har fått behandling ved den institusjonen tidligere, uttaler følgende til VG:

«Hvis jeg nå blir sendt tilbake til institusjonen jeg har vært på før, så er jeg dau. Det er den harde realiteten. Da havner jeg utpå igjen og jeg vet at jeg da ikke klarer å stoppe.»

Dette samsvarer ikke med hva helseministeren sa i Stortinget 8. november:

«I forbindelse med avviklingen av godkjenningsordningen har vi vært opptatt av at pasientene som har fått hjelp gjennom ordningen, blir ivaretatt på en god måte og får videreført behandlingen de har behov for. Jeg har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å påse det».

En vurdering gjort av psykiater ved Allos av en annen pasient, som også mister behandlingstilbudet sitt 15. desember, er:

«Opiatavhengighet, med kronisk smertelidelse. Overveiende fare for tilbakefall ved utskrivelse nå. Trenger kvalifisering for aktivitet/jobb. Antatt behov for institusjon minimum et år til. Trenger plan for utdanning/arbeid, som kan hjelpe han videre.»

Denne pasienten har kun blitt tilbudt bolig og poliklinisk time hver annen uke etter han mister tilbudet hos Allos denne måneden. Dette er stikk i strid med hva helseministeren sa i Stortinget 8. november:

«Det stemmer ikke at pasientene da kun får tilbud om poliklinisk oppfølging. Man skal ha riktig behandling, på riktig sted og til riktig tid. Det er en rettighet Stortinget har gitt alle.»

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Behandling for rus- og avhengighetslidelser i spesialisthelsetjenesten er forankret i individuelle pasientrettigheter. Hva slags behandling som skal tilbys den enkelte pasient er en helsefaglig vurdering. Avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg endrer ikke på dette. Dersom en pasient opplever å ikke ha fått den helsehjelpen det er behov for eller vedkommende har krav på, er Statsforvalteren rett instans for å klage på beslutninger i helsetjenesten.
I forbindelse med avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg har vi vært opptatt av at pasientene som har fått hjelp gjennom ordningen blir ivaretatt på en god måte og får videreført behandlingen de har behov for og krav på. De regionale helseforetakene har fått tydelig oppdrag om det.
Pasientene står fremdeles fritt til å velge behandlingssted mellom offentlige og private tilbydere – og private aktører kan fortsatt inngå avtaler med de regionale helseforetakene.
Det som er avviklet er den frie etableringsretten private aktører hadde, hvor de fikk rett til å utløse økonomiske ressurser fra sykehusenes budsjetter for å drifte et behandlingstilbud – uten avtale med helseforetakene om å yte slike tjenester.
Evalueringen av ordningen fritt behandlingsvalg viste at den verken har oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv. Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige sykehusene.
Istedenfor denne frie private etableringsretten til å drive spesialisthelsetjenester på statens regning, vil regjeringen bruke de samme ressursene til å styrke vår felles helsetjeneste. De midlene som tidligere har gått til fritt behandlingsvalg-leverandørene, går nå til offentlige sykehus slik at de som har ansvaret for pasientene også kan prioritere hvordan ressursene best kan brukes.
Alle de fire regionale helseforetakene har fulgt kapasiteten innen psykisk helsevern og TSB tett i overgangsperioden etter at ordningen ble avviklet for et år siden. Avviklingen har ikke medført noen spesielle kapasitetsutfordringer, og nær samtlige pasienter er nå enten ferdig behandlet eller er overført til annen behandling.
Dersom situasjonen skulle tilsi det, vil helseforetakene på kort varsel enten øke kapasiteten i egne helseforetak, utvide gjeldende avtaler med private leverandører, eller inngå nye avtaler.