Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:706 (2023-2024)
Innlevert: 14.12.2023
Sendt: 14.12.2023
Besvart: 21.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvordan vil regjeringen følge opp punktet fra COP 28 om å doble takten på energieffektivisering innen 2030?

Begrunnelse

Et av flere punkter som det ble enighet om på klimatoppmøtet i UAE var en dobling av takten på energieffektivisering innen 2030. Jeg ber statsråden svare på hvordan dette blir fulgt opp av regjeringen i forhold til statsbudsjett for 2025, oppdatert handlingsplan for energieffektivisering og på andre relevante områder.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Beslutningen fra COP 28 om utfallet av den globale gjennomgangen under Parisavtalen inkluderer et globalt mål om å doble takten på energieffektivisering innen 2030. Det følger vi opp blant annet ved at Norge sluttet seg til, sammen med en rekke andre land, erklæringen «Global Renewables and Energy Efficiency Pledge» som innebærer en forpliktelse til å samarbeide for kollektivt å doble den globale gjennomsnittlige årlige energieffektiviseringststakten fra rundt 2 prosent til over 4 prosent, i perioden frem til 2030. FNs bærekraftsmål nr. 7, delmål 3, har lignende målsetting.
Hverken erklæringen eller FNs bærekraftsmål nr. 7 medfører noen konkrete forpliktelser knyttet til energieffektiviseringstakten i Norge. Samtidig vil jeg peke på at Norge har et nasjonalt mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030, jf. Meld. St. 25 (2015–2016). Fra 2015 til 2022 har innenlands energiforbruk økt med 1,7 prosent. I samme periode har BNP for Fastlands-Norge økt med 13,3 prosent, noe som har gitt en forbedring i energiintensiteten på rundt 10 prosent siden 2015.
En styrket innsats er nødvendig for å nå målet på 30 prosent, og grunnlaget for det legges i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.
Med tiltakene i handlingsplanen og satsinger i budsjettet for 2024, er regjeringens arbeid med på energieffektivisering betydelig styrket. Jeg vil blant annet trekke frem at forslaget i Prop. 1 S om 180 mill. kroner til Klima- og energifondet til tiltak for mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem, gjennom budsjettforliket er styrket med ytterligere 700 mill. kroner. Midlene skal benyttes for å øke tilskuddet til energieffektivisering i bygg og husholdninger og utbygging av solenergi. Tidligere i år presiserte regjeringen Enovas mandat knyttet til energi, som innebærer at Enova i større grad kan prioritere energieffektivisering. Enova har fulgt opp med å lansere tre nye støtteprogrammer til energieffektivisering. Videre er det besluttet å videreføre og styrke Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 millioner kroner, og å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken med til sammen 15 millioner kroner, for å styrke deres arbeid med energieffektivisering. Regjeringen har varslet at byggeteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften skal gjennomgås, og at mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg, skal utredes. Regjeringen har også bedt NVE utrede et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030.
Denne våren la regjeringen frem en lovproposisjon som blant annet inneholder krav knyttet til energikartlegging og til utnyttelse av overskuddsvarme. Lovendringene er vedtatt av Stortinget. Jeg jobber nå med et høringsnotat om forslag til forskrifter om at foretak med et visst energiforbruk får krav om energikartlegging. Som det ble varslet i handlingsplanen vil det i høringen foreslås at 2,5 GWh eller alternativt 1 GWh skal utløse kravet om energikartlegging. Kravene om overskuddsvarme innebærer at aktører som planlegger å bygge nye, eller foreta omfattende oppgraderinger av energi- og industrianlegg må gjennomføre en kost-nytteanalyse av å utnytte overskuddsvarme. I handlingsplanen for energieffektivisering har vi varslet at vi vil utrede om disse kravene skal skjerpes.
Dette er bare et utdrag av arbeidet som er igangsatt og gjennomført nasjonalt innen energieffektivisering, og som vil bidra til å øke energieffektiviseringstakten. På globalt nivå bidrar Norge til økt energieffektivisering i utviklingsland gjennom energibistand.