Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:708 (2023-2024)
Innlevert: 14.12.2023
Sendt: 15.12.2023
Besvart: 22.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Når ser statsråden for seg å gjennomgå erfaringene fra koronapandemien i Norge og andre land, som Danmark, og når vil han foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv?

Begrunnelse

Koronapandemien viste oss for alvor hvilke negative ringvirkninger grensehandelen har på norsk verdiskaping og sysselsetting, særlig i verdikjeden for dagligvarer. I lys av dette har det vært bred politisk enighet om behovet for en gjennomgang av nettopp grensehandelsproblematikken.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som jeg skrev i mitt svar til stortingsrepresentanten 4. mai 2022, er den viktigste driveren for grensehandel prisforskjeller mellom land. En stor del av grensehandelen på dagsturer til utlandet består av dagligvarer, og den klart viktigste handelsdestinasjonen er Sverige.
Prisene på mat og drikke har den siste tiden økt mer enn vi er vant med. Siste oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer har økt med 9,1 prosent det siste året (november 2022 – november 2023). Tolvmånedersveksten i Danmark og Sverige var på henholdsvis 3,2 og 6,2 prosent.
Den høye prisøkningen på mat og drikke gjør arbeidet med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen viktigere enn noen gang. Dette kan også ha betydning for grensehandelen. Mangel på konkurranse fører til høye priser og dårlig utvalg for forbrukerne. Som representanten er kjent med, har regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Regjeringens 10-punktsplan oppsummerer tiltakene.
Regjeringen har nylig foreslått en ny forskrift om forbud mot forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarebransjen. Forbudet skal bidra til å gjøre det lettere for små og nye dagligvareaktører å konkurrere med de store og etablerte aktørene. Regjeringen har også besluttet å forby dagligvarekjedenes bruk av negative servitutter. Det vil gjøre det lettere å få tilgang til gode butikklokaler og bidra til å styrke lokal konkurranse. Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Bedre kunnskap

For å bedre kunnskapsgrunnlaget om grensehandelen, har Nærings- og fiskeridepartementet gitt SSB i oppdrag å produsere ny og forbedret statistikk. Den nye statistikken gir oss mer kunnskap om hvilke varer nordmenn grensehandler, omfanget og utviklingen over tid. Statistikken bygger på et pilotprosjekt SSB gjennomførte på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet i 2019. Forbedringen av undersøkelsen har gitt SSB informasjon som tyder på at de tidligere kan ha overestimert grensehandelen noe. Av den grunn blir usikkerheten stor når perioder før og etter omleggingen av statistikken sammenlignes.
SSB presenterte nye tall for grensehandelen 24. november 2023. Statistikken anslår at grensehandelen fra januar til og med september 2023 var på 6,8 mrd. kroner. Til sammenligning var grensehandelen i toppåret 2019 på om lag 13 mrd. kroner i samme periode. Selv om disse tallene ikke er direkte sammenlignbare, tyder det på at grensehandelen er på et betydelig lavere nivå enn i 2019, målt i nominelle priser.
Det er viktig for regjeringen å ha et godt samarbeid og dialog med partene i arbeidslivet. Vi har derfor hatt flere møter med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene innenfor varehandelen og nærings- og nytelsesmiddelindustrien for å diskutere grensehandelsproblematikken, høste erfaringer og få innspill til politikkutviklingen.

Reduserte kvoter

Regjeringen har redusert kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods. Dette ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Som Finansdepartementet skriver i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023, kan endringen bidra til å redusere grensehandelen. Ved å redusere den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer, gjør vi det mindre attraktivt for enkelte grupper å ta turen over grensen for å handle.
Regulering av priser på alkohol og tobakk gjennom særavgifter er av de mest effektive tiltakene for å begrense forbruket av slike varer og dermed forebygge helsemessige og sosiale skader i befolkningen.
Jeg er også opptatt av handel. Vi skal ikke stenge grensene mot våre naboland. Norge er en liten, åpen økonomi og vår velstand og sysselsetting er avhengig av handel med andre land. Vi må derfor veie kryssende politiske hensyn opp mot hverandre.
Jeg viser ellers til mitt svar til Stortinget 12. april 2023 (svar på spørsmål nr. 1859) og mitt svar til Stortinget av 4. mai 2022 (svar på spørsmål nr. 1906).