Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Seher Aydar (R): Helseminister Ingvild Kjerkol skriver at «Det eneste ansvarlige alternativet for Norge er å knytte seg til EUs helseberedskapssamarbeid. Derfor arbeider regjeringen for full norsk deltakelse – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig» i en pressemelding ifølge NRK.
Hva innebærer denne tilknytninga til EU og hvordan vil det påvirke både helseberedskapen og demokratisk forankring av krisehåndtering?

Svar

Ingvild Kjerkol: Den 24. november la jeg fram en stortingsmelding om helseberedskap som omtaler viktigheten av helsesamarbeid med EU. Pandemien og krigen i Ukraina har vist oss at også Norge har vesentlige sårbarheter i vår beredskap. Regjeringen har derfor besluttet å arbeide for en avtale som gjør Norge til en del av EUs styrkede helseberedskap på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Dette grepet gjør regjeringen for å sikre en robust og forutsigbar norsk helseberedskap og kriserespons, og for å trygge den norske befolkningen mtp. fremtidige kriser.
Under pandemien oppstod det to perioder med svikt i det vanlige globale markedet for medisinske varer. Tidlig i pandemien var det global mangel på smittevernutstyr. Leverandørene til den norske helsetjenesten var ikke i stand til å levere ordinære varer i tråd med helsetjenestens behov. Et år ut i pandemien oppstod en periode med global mangel på vaksiner. Heller ikke denne situasjonen hadde Norge gode verktøy til å håndtere alene som land.
Forrige og nåværende regjering har vurdert om disse utfordringene i fremtiden kan løses gjennom norske beredskapstiltak, eller i samarbeid med nordiske land eller andre konstellasjoner. Vurderingen er at det for Norge ikke foreligger noen alternativer til den felles beredskapen som EU nå bygger opp. Det gjøres en grundig vurdering av dette i evalueringen av pandemihåndteringen, omtalt i den andre rapporten fra Koronakommisjon (Madsen-utvalget). Kommisjonen konkluderer som regjeringen. Videre har også Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen pekt på behovet for å styrke internasjonalt samarbeid.
For fremtidige kriser må Norges deltakelse i det europeiske rammeverket innen helseområdet være avklart og formalisert.
Helseberedskapsmeldingen handler om hvordan vi skal stå best mulig rustet til å møte fremtidige kriser, og den beskriver hvordan samhandling og internasjonalt samarbeid er viktig for å styrke norsk helseberedskap. Noen elementer kan oppnås gjennom å innlemme relevante rettsakter i EØS-avtalen. For øvrige nøkkelelementer kreves en bilateral avtale mellom Norge og EU som skal sikre Norge medisinske mottiltak i en krise.
Som spørsmålsstilleren trolig er kjent med gikk EU-kommisjonen nylig ut med at de ønsker EØS/EFTA-statenes ønske om tettere samarbeid med EU om helseberedskap og respons velkommen, og at de nå er rede til å ta forhandlingene om Norges deltakelse videre gjennom å forberede et forhandlingsmandat som skal forelegges EUs medlemsland.
EUs styrkede helseberedskap vil øke muligheten for å få tilgang til nødvendige medisinske mottiltak i en krise. EUs nye rolle flytter ikke ansvaret for å håndtere helsekriser fra det enkelte land. Samtidig vil også Norge stå sterkere dersom vi lykkes bedre med et bredt internasjonalt samarbeid for å forebygge og håndtere store helsekriser.
Stortinget vil holdes løpende underrettet om status for arbeidet med å knytte Norge til EUs styrkede helseberedskap.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar