Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:734 (2023-2024)
Innlevert: 15.12.2023
Sendt: 18.12.2023
Besvart: 03.01.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Kva er grunnen til at regjeringa stadig omtalar pengar som allereie er vedteke løyva til Ukraina av Stortinget som "nye" pengar?

Begrunnelse

Gjennom Nansen-programmet har eit samla Storting slutta opp om ei føreseieleg støtte til Ukraina, både av sivil og militær art. Sjølv om rammene for programmet helst skulle vore endå høgare, er dette like fullt ei svært viktig støtte til Ukraina sin fridomskamp.
I ei pressemelding frå Utanriksdepartementet 13. desember er overskrifta "Noreg gir nye 3 milliardar kroner i sivil støtte til den ukrainske staten". Dette er vel og bra. Men så vidt underteikna kan forstå er desse 3 milliardane ein del av løyvinga på 7,448 milliardar kroner i sivil og humanitær støtte til Ukraina som Stortinget vedtok som del av 2024-budsjettet den 4. desember, og som følgjer opp avtalen om Nansen-programmet. Dersom dette stemmer, er spørsmålet kvifor regjeringa i sine meldingar til pressa omtalar løyvinga som "ny".

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Nansen-programmet bekrefter for det ukrainske folk og det internasjonale samfunnet at Norge står ved Ukrainas forsvarskamp og landets suverenitet i det lange løp. Under president Zelenskyjs offisielle besøk til Norge 13. desember i fjor gjentok ukrainske myndigheter at de setter stor pris på programmets størrelse, fleksibilitet og langsiktighet. Zelenskyjs besøk, hans tale i Stortinget og møtet med de parlamentariske lederne gjenspeilet den tverrpolitiske enigheten om Nansen-programmet og Norges støtte til Ukraina.
Det stemmer at midlene (3 milliarder kroner) som regjeringen kunngjorde i sivil støtte til Ukraina i pressemeldingen 13. desember, er en del av bevilgningen på 7,448 milliarder som Stortinget vedtok som del av 2024-budsjettet. Pengene – som blir kanalisert gjennom Verdensbankens flergiverfond – går til ukrainske styresmakter, slik at de kan opprettholde grunnleggende tjenester og drift av sivil infrastruktur. Ukrainas forsvarsevne er avhengig av at pensjoner utbetales, barn kan gå på skole og sykehus kan behandle skadde og sårede. Det norske bidraget er viktig i denne sammenheng.
Det er viktig for regjeringen å understreke at Norges militære og sivile støtte til Ukraina er basert på at et samlet storting stiller seg bak Nansen-programmet. Derfor sto det eksplisitt i innledningen til den nevnte pressemeldingen at pengene er en del av Nansen-midlene. Den politiske avtalen og Prop. 44 S understreker at fordeling av midlene under Nansen-programmet skjer gjennom de ordinære budsjettprosessene. Bruken av ordet «nye» i tittelen viser i denne sammenhengen til at det dreier seg om en ny tildeling til Verdensbankens flergiverfond som tidligere ikke har blitt annonsert. Det er viktig å presisere at midlene er en del av bevilgningen på 7,448 milliarder i 2024 og den samlede rammen på 75 milliarder kroner over fem år.
Internasjonal støtte er fortsatt avgjørende for at Ukraina skal stå imot Russlands ulovlige aggresjon. Derfor er det positivt at flere land i økende grad ser til Nansen-programmet som inspirasjon og en modell for egne nasjonale støtteprogram til Ukraina. Den tverrpolitiske enigheten er et grunnleggende element av Nansen-programmets styrke og langsiktighet, og noe regjeringen er opptatt av å bevare i årene som kommer.