Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:740 (2023-2024)
Innlevert: 17.12.2023
Sendt: 18.12.2023
Besvart: 20.12.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hva anser statsråden som en bærekraftig rettshjelpssats, og kan statsråden forklare hvorfor anbefalingen fra Salærrådet, som ble oppnevnt i henhold til avtalen med Advokatforeningen, ikke ble fulgt i det nylige budsjettforliket?

Begrunnelse

I kjølvannet av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV, er det tydelig at anbefalingene fra Salærrådet, om hva som er en bærekraftig rettshjelpssats, ikke har blitt vektlagt. Salærrådet som er oppnevnt i samsvar med en avtale mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet, har blant annet som oppgave å gi en anbefaling om nivået på rettshjelpssatsen. Anbefalingen skal basere seg på en rekke faktorer som lønns- og prisutvikling, relevante økonomiske utviklingstrekk, budsjettmessige konsekvenser og rettspolitiske målsetninger.
Salærrådet fremhevet viktigheten av at rettshjelpssatsen må være på et nivå som legger til rette for effektiv og god juridisk bistand, slik at også erfarne advokater med særlig kompetanse ville påta seg saker som godtgjøres med rettshjelpssatsen. Rådet anbefalte en økning til 1385 kroner for 2023, og justert for prisutviklingen, til 1464 kroner ved inngangen til 2024. Til tross for dette, ble rettshjelpssatsen i budsjettforliket satt til 1215 kroner for 2024 - langt under rådets anbefaling.
Salærrådet kommenterte i sin anbefaling for 2024 regjeringens korte benevnelse av salærrådets anbefaling og rettshjelpssatsen i statsbudsjettet, og skriver i den forbindelse:
«merker seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke sier noe om hva det anser som en bærekraftig salærsats, som ligger til grunn som en målsetting for avtalen mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet trekker frem rådets påpekning av at en engangsøkning vil ha store budsjettmessige konsekvenser, men går ikke inn på de øvrige momenter og avveininger som Salærrådet gjorde i anbefalingen for 2023, og som lå til grunn for denne.
Etter budsjettforliket er det fortsatt uklart om regjeringen har noen formening om hva som gjenspeiler en bærekraftig rettshjelpssats.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mine svar på spørsmålene i dokument 15:1200 (2021-2022) fra representanten Andreas Sjalg Unneland og i dokument 15:1217 (2021-2022) fra representanten Per-Willy Amundsen om samme tema.
Justis- og beredskapsdepartementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpsats og har i avtale med Advokatforeningen en forpliktelse «til å arbeide for en økning av satsen».
Rettshjelpsatsen vil ha økt fra 1 140 kroner 1. januar 2023 til 1 215 kroner 1. januar 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Innst. 6 S (2023–2024). Økningen er estimert å medføre økte offentlige utgifter på om lag 122 millioner kroner. En rettshjelpsats i tråd med Salærrådets anbefaling fra 2023 på 1 464 kroner i 2024 ville medført ytterligere merutgifter på om lag 405 millioner kroner, altså totalt 527 millioner kroner. Med den nåværende økonomiske situasjonen er regjeringen nødt til å foreta helhetlige vurderinger og se behovene i justissektoren opp mot hverandre.
Jeg vil også peke på at rettshjelpordningen har blitt styrket vesentlig de siste årene gjennom økningen i inntekts- og formuesgrensene. I tillegg ble regjeringens lovforslag til ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp vedtatt av Stortinget 15. desember 2023. Den nye modellen innebærer at dekningsgraden for husholdninger samlet sett vil øke fra om lag 16 prosent til 33 prosent.