Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:747 (2023-2024)
Innlevert: 18.12.2023
Sendt: 18.12.2023
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 05.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva er regjeringens syn på å utvide straffelovens § 265 og 286 til å også omfatte de andre yrkesgruppene som jobber i skolen?

Begrunnelse

I straffelovens § 265 og § 286 gis det et særskilt vern mot enkeltpersoner som er i en særlig utsatt yrkesgruppe. Blant disse yrkesgruppene finner vi «personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.». Denne paragrafen bidrar til å gi lærere økt trygghet i deres arbeid.
Likevel er det flere yrkesgrupper enn lærere i skolen. Norske domstoler har ved flere anledninger slått fast at andre ansatte i skolen, slik som avdelingsledere og miljøterapeuter, ikke er omfattet av denne paragrafen.
Dette fører til at enkelte ansatte i skolen, har et mindre vern mot trusler og vold enn lærere, til tross for at mange av dem bruker tid på å omgås med elever.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Den alminnelige strafferettslige beskyttelsen mot henholdsvis trusler og vold er fastsatt i straffeloven §§ 263 og 271 følgende. Bestemmelsene verner alle personer og yrkesgrupper. Straffeloven §§ 265 og 286 gir i tillegg enkelte yrkesgrupper, herunder personer som har ansvar for opplæring i skolen, et særskilt vern, i den forstand at trusler og vold mot slike yrkesgrupper med formål å påvirke yrkesutøvelsen, skal anses å krenke også offentlige interesser, og ikke bare den enkelte fornærmede. Det er imidlertid ikke slik at personer som faller utenfor virkeområdet til §§ 265 og 286, har et svakere strafferettslig vern mot trusler og vold. Trusler og vold rammes av §§ 263 og 271 følgende, og slike handlinger er straffbare selv om fornærmede ikke er blant de gruppene som omfattes av §§ 265 og 286. Det vil også anses som skjerpende i straffutmålingen dersom trusler eller vold rettes mot yrkesutøvere som er særlig utsatt for lovbrudd, selv om disse ikke er gitt et særskilt vern etter loven.
Det kan nok være delte meninger om hvilke yrkesgrupper som bør omfattes av straffeloven §§ 265 og 286. Da bestemmelsene ble utformet, ble det i forarbeidene gitt uttrykk for at det ved utvelgelsen av hvilke grupper som skal vernes, må legges «avgjørende vekt på om yrkesgruppen utfører viktige samfunnsoppgaver som medfører en bred kontaktflate mot en ubestemt krets av personer» og at det «sentrale er om gruppen, under sin utføring av arbeid som samfunnet har et påtrengende behov for, ikke kan reservere seg mot kontakt med enkeltpersoner», se Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 5.9 side 146. Samme sted i proposisjonen er det pekt på at slike grupper vanskelig kan «verge seg mot at det vil kunne oppstå ubehagelige situasjoner under utføringen av arbeidsoppgavene, samtidig som samfunnet har en klar interesse i å sørge for at det gripes inn mot hindringer av disse». Den nærmere grensen for hvilke yrkesgrupper som bør omfattes er likevel krevende å trekke. Det er mange yrkesgrupper som i dag ikke er omfattet, selv om de utfører samfunnsnyttig arbeidsoppgaver som ofte vil innebære utstrakt personlig kontakt med fremmede og utsette yrkesutøveren for mulige krenkelser.
Jeg avviser ikke at det kan være grunn til å se nærmere på om straffeloven §§ 265 andre ledd bokstav c og 286 andre ledd bokstav c muligens bør utvides til å omfatte flere grupper som arbeider i skolen, enn de som har ansvar for opplæring. Som redegjørelsen ovenfor viser, har likevel alle ansatte i skolen et strafferettslig vern mot trusler og vold. Samtidig er strafferettsfeltet preget av en rekke påtrengende behov. Dersom det er ønskelig å styrke vernet av de skoleansatte mot trusler og vold i skolen, antar jeg at det vil være mer hensiktsmessig å vurdere andre og mer konkrete tiltak, som også kan gi økt reell beskyttelse i praksis. Jeg viser i den sammenhengen til at det er viktig med holdningsskapende arbeid som forebygger at slike hendelser skjer.