Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:750 (2023-2024)
Innlevert: 18.12.2023
Sendt: 18.12.2023
Besvart: 05.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Deler statsråden min bekymring over utviklingen i antall henleggelser med kode 065 og hva vil hun gjøre noe for å snu denne?

Begrunnelse

I Norge kan bare personer som var tilregnelige i gjerningsøyeblikket, dømmes til fengsel. Dersom det er «klare holdepunkter» for at en person er utilregnelig, har politiet og statsadvokaten to valg. Politiet kan ta saken til domstolen og be om at gjerningspersonen overføres til tvungent psykisk helsevern.
Hvis politiet mener lovbruddet ikke kvalifiserer til en dom på tvungent psykisk helsevern, kan saken henlegges med kode 065, tvil om tilregnelighet. TV2 har dokumentert at politiet har henlagt alt fra mindre tyverier til knivstikking, ran og drapstrusler med kode 065. Noen av de samme ble senere dømt for drap. Det finnes ikke noen øvre grense for antall henleggelser på saker med kode 065 mot en og samme person.
Bruken av henleggelseskode 065 er nesten doblet på 20 år. I 2002 ble 2 288 ulike kriminelle forhold henlagt med kode 065 i Norge, i 2022 var tallet 3 460.
Jeg har tidligere uttalt meg positiv til forslaget om å sette ned en drapskommisjon i Norge. Det er mange saker der psykisk syke begår grufulle handlinger. Det må vi ta lærdom av, og vi må se om lovverket er godt nok til å håndtere hendelsene for å unngå at det skal skje igjen i fremtiden.
For øvrig viser jeg til stortingets behandling av Dokument 8:15 S (2022–2023) med forslag fra representanter fra Høyre om bedre ivaretakelse av personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Forslaget fikk ikke tilslutning fra et flertall i Stortinget. I samme sak ble en utredning av ansvarsfordelingen mellom justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren i saker med en kombinasjon av kriminalitet og behov for psykisk helsehjelp, vedtatt enstemmig. Jeg kan ikke se at dette er iverksatt.
Jeg viser videre til Stortingets behandling av Dokument 8:257 S (2021–2022) Der vi foreslo og fikk vedtatt ENSTEMMIG gjennomgang av ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse og alternativer til denne. Regjeringen ble bedt om å gjennomføre en bred evaluering av ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse, utrede alternativer til ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse og gjennomføre en bred evaluering av særreaksjonene forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og dom til tvungen omsorg. Jeg kan ikke se at dette er iverksatt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er påtalemyndigheten som er ansvarlig for å vurdere hvorvidt mulige straffbare forhold skal henlegges og på hvilket grunnlag. Påtalemyndigheten er i sin behandling av enkeltsaker uavhengig og kan ikke instrueres. Som justisminister kan jeg derfor ikke kommentere de påtaleavgjørelser som er truffet. Jeg vil likevel nevne at ifølge riksadvokatens rundskriv om utilregnelighetsregler og særreaksjoner, nr. 2/2020, er henleggelser grunnet tvil om tilregnelighet (kode 065) forbeholdt tilfeller hvor det er klare holdepunkter for utilregnelighet, typisk i form av en rettspsykiatrisk erklæring eller dokumentasjon fra helsevesenet. I rundskrivet understrekes videre politiets varslingsplikt overfor helsevesenet og adgangen til som offentlig myndighet å begjære tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-6.
Det er bred enighet i Norge om at lovbrytere som var utilregnelige på gjerningstidspunktet ikke skal straffes. Personer i denne gruppen kan ikke klandres for sine handlinger, og bør derfor heller ikke holdes ansvarlige. Samtidig er det viktig å verne samfunnet mot farlige personer. For å styrke samfunnsvernet ble vilkårene for bruk av særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg endret både ved lovendring i 2016 og ved en ytterligere endring i 2019, som trådte i kraft i oktober 2020. Begge lovforslagene ble fremmet av regjeringen Solberg. Siden TV2 har gjennomgått drapssaker der gjerningspersonen ble dømt til tvungent psykisk helsevern i årene 2011- 2020, antar jeg at henleggelsene som TV2 har omtalt fant sted før den siste lovendringen. De gjeldende vilkårene for å idømme overføring til tvungent psykisk helsevern er forholdsvis nye, og reglene bør etter min vurdering få virke en stund. Dersom det viser seg at det er behov for ytterligere endringer, er jeg åpen for å vurdere dette.
Regjeringen er opptatt av at psykisk syke med voldsrisiko skal bli ivaretatt på best mulig måte uavhengig av om de dømmes til en strafferettslig særreaksjon eller ikke, for på den måten å forebygge at psykisk uhelse fører til alvorlige voldshandlinger. Jeg har derfor utstrakt dialog med helse- og omsorgsministeren om mulige forbedringer i oppfølgingen av antatt psykisk syke med voldsrisiko.
Når det gjelder de utredningene det vises til i begrunnelsen for spørsmålet, kan jeg opplyse om at det offentlige utvalget som ble nedsatt 20. juni 2023 for å gjennomføre en bred evaluering av forvaring, overføring til tvungent psykisk helsevern og overføring til tvungen omsorg, skal levere sine anbefalinger innen 1. september 2024. Mandatet til utvalget er omfattende, og evaluering av statlig finansiert prøveløslatelse og behandlingen av særreaksjonsdømte i justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren, vil inngå i denne utredningen.
Representanten Stensland nevner forslag om å nedsette en drapskommisjon i Norge. Det vises til at det er mange saker der psykisk syke begår grufulle handlinger, og at det må vi ta lærdom av.
Det siste er jeg enig i. Jeg mener samtidig at vi gjennom flere evalueringer og rapporter mottatt de seneste årene allerede har mye kunnskap om lærings- og forbedringspunkter. Politihøgskolens evaluering av Kongsberg-hendelsen fra juni 2022, PSTs temarapport Ekstremisme og psykiatri (august 2022), KRIPOS’ rapport Drap og drapsforsøk begått av personer med alvorlige psykiske lidelser (desember 2022), og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) sin rapport Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko (januar 2023), viser at mange av de samme funnene går igjen og peker på mange av de samme forbedringspunktene. Jeg har løpende kontakt med helse- og omsorgsministeren i arbeidet med den videre oppfølgingen.
Som kjent er vi nå i gang med å etablere en partnerdrapskommisjon, som etter planen skal påbegynne sitt arbeid i løpet av 2024. Jeg vil, slik jeg tidligere har svart, avvente erfaringer med denne kommisjonen før jeg vurderer behovet for en egen kommisjon for å granske drap begått av alvorlig psykisk syke personer.