Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:760 (2023-2024)
Innlevert: 19.12.2023
Sendt: 19.12.2023
Besvart: 03.01.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Når Norge bidrar til utslippskutt gjennom anvendelse av Artikkel 6, vil regjeringen i sin innmelding til FN etter Parisavtalen føre disse utslippskuttene på det norske klimagassregnskapet, eller vil disse utslippskuttene bokføres i landene der utslippene rent faktisk skjer?

Begrunnelse

I Parisavtalen ble det lagt inn en mekanisme som gir landene fleksibilitet i hvordan utslippskuttene gjennomføres, slik at kostnadene blir lavere, også kalt artikkel 6.
I Klima og miljødepartementets budsjettproposisjon for 2024 kan vi lese at Norge deltar i Verdensbankfondet Transformative Carbon Asset Facility (TCAF). Fondet utvikler piloter for samarbeidsformer tilpasset regelverket for artikkel 6 under Parisavtalen. Formålet med samarbeidet er å bidra til varig omlegging i utviklingsland gjennom program som støtter utvikling av lavutslippsløsninger og redusere utslipp. Fondet skal medvirke til at utviklingsland øker ambisjonene sine. Det første programmet er nå signert for perioden 2023–2028 og gjeld energireform og utfasing av fossile subsidier i Usbekistan.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Formålet med Parisavtalens artikkel 6 er å gi land en mulighet til å øke ambisjonene sine for reduserte utslipp gjennom frivillig samarbeid med andre land. Norge har to klimamål hvor artikkel 6 er relevant: 1) Klimanøytralitetsmålet og 2) Målet under Parisavtalen (NDC).
I tråd med Parisavtalens regelverk skal det gjennomføres korresponderende justeringer av utslippsreduksjoner i artikkel 6-samarbeid. Det innebærer at utslippsreduksjoner som Norge betaler for og som overføres til oss, ikke kan bokføres mot vertslandets mål under Parisavtalen. Dette hindrer dobbelttelling, og gjør at utslippskuttene kommer i tillegg til de kuttene vertslandet må gjennomføre for å nå sitt eget nasjonalt fastsatte bidrag (NDC).

1) Klimanøytralitetsmålet

Norge har et nasjonalt mål om å være klimanøytralt fra og med 2030. Klimanøytralitetsmålet har en historie tilbake til klimaforliket i 2008, da flertallet på Stortinget var enige om at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Målet ble bekreftet av Stortingets vedtak 897 i forbindelse med ratifikasjonen av Parisavtalen (Prop. 115 S (2015-2016), Innst. 407 S (2015-2016)):

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»

Klimanøytralitetsmålet er ikke meldt inn som en del av Norges NDC, men innebærer en ambisjon utover NDCen. For å bidra til at nøytralitetsmålet nås, har regjeringen videreført det arbeidet som ble startet opp under Solberg-regjeringen med å utvikle programmer, med bokføring under Parisavtalens artikkel 6 som ramme.

2) Målet under Parisavtalen (NDC)

Felles oppfyllelse med EU, herunder samarbeid under EUs kvotesystem, innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket, vil også være samarbeid under Parisavtalens artikkel 6.
Regjeringens plan er at Norge skal oppfylle sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen i samarbeid med EU. Det er et forbehold i vårt innmeldte mål under Parisavtalen for bruk av kvoter utenfor EU under Parisavtalens artikkel 6. Behovet for et forbehold skyldes at det ikke er avklart med EU hvordan klimaeffekten av samarbeidet skal fordeles mellom EU og Norge. Forbeholdene i NDCen som åpner for bruk av artikkel 6-kvoter er ment som en sikkerhetsventil, i en tenkt situasjon hvor alternativet vil være å ikke nå målet vårt.
Regjeringen planlegger imidlertid for å oppfylle Norges mål under Parisavtalen for 2030 uten bruk av kvoter fra land utenfor EU.