Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:761 (2023-2024)
Innlevert: 19.12.2023
Sendt: 19.12.2023
Besvart: 22.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Styret i Helse Møre og Romsdal HF har anbefalt at innføring av Helseplattformen utsettes basert på vurderinger av pasientsikkerhet og forsvarlig drift. Helse Midt-Norge RHF har valgt å se bort fra denne anbefalingen og går inn for videre utrulling av Helseplattformen, hovedsakelig med begrunnelse i økonomiske forhold.
Vil statsråden gripe inn og stanse Helse Midt-Norge når de overkjører det lokale vedtaket og setter pasientsikkerhetshensyn og forsvarlighet til side med begrunnelser i økonomi?

Begrunnelse

Etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-2 plikt forsvarlighet er det klart at helseforetakene ikke skal følge instrukser som vil føre til uforsvarlighet og gå utover pasientsikkerheten. Loven sier blant annet:

«Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud».

Det siste året har det kommet flere rapporter og vurderinger som stadfester at det fortsatt er betydelig risiko for pasientene ved videre utrulling av Helseplattformen. Til tross for dette, og stikk i strid med anbefalingen fra styret i Helse Møre og Romsdal HF, velger Helse Midt-Norge RHF å fortsette utrullingen av Helseplattformen.
I Dagens Medisin 15. desember uttalte tre jussprofessorer seg om hvorvidt økonomi kan trumfe pasientsikkerheten. Det entydige svaret fra professorene på det spørsmålet var «nei». Styret for et helseforetak har alltid plikt til å vurdere om det vil være mulig å oppfylle lovens krav om forsvarlig helsehjelp, noe som ikke vil være tilfelle om det ikke er mulig å opprettholde et forsvarlig journalsystem. Loven pålegger de regionale helseforetakene å sørge for at befolkningen i et opptaksområde skal få helsehjelp av god kvalitet og faglig forsvarlighet. Forsvarlighet kan ikke tilsidesettes pga. økonomiske hensyn.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Styret i Helse Midt-Norge RHF fattet i styremøtet 13. desember 2023 følgende vedtak:

1. Styret i Helse Midt-Norge anerkjenner den risiko og sårbarhetsanalysen som Helse Møre og Romsdal har gjennomført per november 2023, og den usikkerheten som ansatte i helseforetaket opplever knyttet til innføringen av Helseplattformen.
2. En utsettelse av innføringen av Helseplattformen i to år vil ha store konsekvenser for spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Styret i Helse Midt-Norge ber administrerende direktør iverksette tiltak som skal legge til rette for å opprettholde opprinnelig innføringsplan med mulige tilpasninger, samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.
3. For å styrke driftssituasjonen i forbindelse med innføringen av Helseplattformen tildeler styret i Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF 30 millioner kroner i 2023 og en ramme for ekstra tiltak på inntil 30 millioner kroner i 2024.

Dette vedtaket i Helse Midt-Norge RHF ble gjort etter at styret i Helse Møre og Romsdal HF den 7. desember 2023 fattet et vedtak der de anbefalte å utsette innføringen av Helseplattformen, slik løsningen foreligger i dag. Dette var basert på vurderinger rundt pasientsikkerhet og forsvarlig drift. Styret i Helse Møre og Romsdal HF ba videre om at administrerende direktør skulle gå i dialog med Helse Midt-Norge RHF om en ny plan for innføring av Helseplattformen.
Jeg oppfatter at Helse Midt-Norge RHF har anerkjent de risikovurderingene Helse Møre og Romsdal HF gjorde i forkant av sitt vedtak. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber, som det kommer frem av vedtaket nevnt over, om at administrerende direktør iverksetter tiltak som skal legge til rette for å opprettholde opprinnelig innføringsplan med mulige tilpasninger, samtidig som pasientsikkerheten ivaretas. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF har i etterkant av styrevedtaket i det regionale helseforetaket uttalt at i det videre arbeidet må de ta utgangspunkt i nettopp de risikovurderingene som Helse Møre og Romsdal HF har gjort. Videre ble det uttrykt at det er viktig å gjennomføre risikoreduserende tiltak for en trygg innføring, og å gjennomføre tiltak som forbedrer helseplattformløsningen. Hvis man ikke ser at risikoen er redusert og håndterbar, vil det være umulig å «gå på lufta» med en ny journalløsning, sier administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF. Dette fremgår i en felles uttalelse fra ham og administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF: Dialog om veien videre (Dialog om veien videre - Helse Midt-Norge RHF (helse-midt.no)).
Helseplattformen AS har laget en oversikt over hvilke endringer i løsningen som er forventet å være på plass før Helse Møre og Romsdal HF eventuelt skal starte med ny journalløsning i slutten av april. Oversikten er sammenfattet i et eget notat som er publisert på Helse Midt-Norge RHF sine nettsider.
Den 27. oktober i år avholdt jeg foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF. Der ba jeg dem vurdere organiseringen av det videre arbeidet med innføring av drift av Helseplattformen, slik at denne understøtter best mulig samhandling mellom aktørene, tydeliggjør ansvar og roller, samt sikrer at de samlede ressursene hos de ulike aktørene benyttes samordnet og effektivt. Det må i det videre arbeidet sørges for at det blir brukt tilstrekkelige ressurser fra alle aktørene, herunder helseforetak og kommuner, i arbeidet med å bedre brukervennligheten. I denne sammenhengen mener jeg også at det må vurderes å sette inn dedikerte ressurspersoner fra Helseplattformen AS tett på det kliniske brukermiljøet.
Helseforetak og kommuner har en lovpålagt plikt til å sørge for forsvarlige journal- og informasjonssystemer i virksomhetene. I foretaksmøtet i oktober var jeg også tydelig på at i spesialisthelsetjenesten må dette skje innenfor rammene av regionale beslutninger om løsningsvalg, og nasjonale krav stilt i digitaliseringsarbeidet. Jeg oppfatter at Helse Midt-Norge RHF har tatt et helhetlig regionalt perspektiv i sin beslutning, og at de har gjort avveininger mellom positive og negative konsekvenser av å utsette innføringen i Helse Møre og Romsdal HF.
Jeg vil også nevne den tydelige uttalelsen i forkant av styremøtet i Helse Midt-Norge RHF, fra i alt 18 kommunedirektører fra kommuner som har tatt Helseplattformen i bruk. De var klare på at det ville foreligge en uforsvarlig risiko ved utsettelse og at de hadde en tydelig forventning til at styret i Helse Midt-Norge RHF holdt seg til opprinnelig framdriftsplan. Ordførerne i Ålesund, Molde og Kristiansund uttrykte også bekymring i forkant og oppfordret til å holde seg til opprinnelig innføringsplan. Det regionale brukerutvalget i Helse Midt-Norge RHF har også vært tydelige på dette.
Per nå er 34 kommuner tilknyttet Helseplattformen (enten innført eller har undertegnet tjenesteavtale), noe som omfatter 75 % av befolkningen i Midt-Norge. Hvis kommunene skal få de kvalitative gevinstene de ønsker seg gjennom sine investeringer, herunder også økt pasientsikkerhet, så er de avhengig av at sykehusene i regionen tar løsningen i bruk.