Skriftlig spørsmål fra Stine Westrum (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:764 (2023-2024)
Innlevert: 19.12.2023
Sendt: 20.12.2023
Besvart: 02.01.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Stine Westrum (R)

Spørsmål

Stine Westrum (R): Kan statsråden svare på hvilke begrensninger det er i oppdraget der Norge skal bidra til CMF i Rødehavet?

Begrunnelse

I en pressemelding datert 18. desember 2023 skriver departementet at Norge vil bidra med flere stabsoffiserer til den internasjonale innsatsen for å sikre sivil skipsfart i Rødehavet og at bidraget kan bli justert.
Innsender vil understreke at hun tydelig tar avstand fra angrep på sivile og sivile fartøy i Rødehavet, og viser til pressemeldingen «Norge styrker bidraget til Combined Maritime Forces i Rødehavet» for ytterligere bakgrunn for spørsmålet.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: De siste ukene har det vært en rekke alvorlige hendelser i Rødehavet, inkludert to angrep på de norskeide skipene «Strinda» og «M/V Swan Atlantic». Norge har fordømt på det sterkeste alle angrep mot sivil skipsfart. Houthi-bevegelsens angrep mot sivil skipsfart i Rødehavet den senere tid, også mot norsk-eide skip, er totalt uakseptabelt. Som et land med en av de største handelsflåtene i verden er det i norsk interesse å bidra til å sikre trygg ferdsel til sjøs.
Norge har siden 2013 bidratt med et mindre antall stabspersonell i den maritime koordineringsmekanismen Combined Maritime Force (CMF) i Bahrain. Dette er en defensiv maritim mekanisme, som har som målsetning å sørge for trygg passasje for sivile fartøy.
Regjeringen har besluttet å styrke bidraget til CMF, gjennom den nye operasjonen Prosperity Guardian etter anmodning fra USA. Det norske bidraget har to funksjoner. For det første har de norske stabsoffiserene unik og ettertraktet kompetanse innenfor Naval Cooperation and Guidance for Shipping (NCAGS). Dette fungerer som skipsfartens svar på flygeledere, der sivil skipsfart koordineres mot den militære skipstrafikken. Den andre funksjonen de norske stabsoffiserene har, er å være liaison mellom CMF, Rederiforbundet og norske myndigheter. Til enhver tid finnes det omtrent 40 norsktilknyttede skip i det berørte området, og det er viktig å sørge for at disse får riktig og viktig situasjonsforståelse for å sikre at disse kan passere trygt gjennom Rødehavet.
De norske stabsoffiserene skal støtte den defensive koordineringsmekanismen med sin spisskompetanse. De deployerer ubevæpnet og vil ikke drive maktutøvelse. Stabsoffiserene vil forbli under norsk kommandomyndighet. CMF har en begrensing både på antallet personell, og tilgjengelige roller i den koordinerende innsatsen mellom sivil og militær skipsfart. De nye stabsoffiserene vil deployeres så snart deres plassering i CMF er identifisert.