Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Jeg ber statsråden fremskaffe kommune og fylkesvis oversikt over hvordan legevaktene blir belastet som følge av at kommunene ikke har dekket sitt eget fastlegebehov, spesielt mtp at kommunene må bruke legevaktstjenesten til flyktninger og asylsøkere, og en redegjørelse for hvordan statsråden vil rigge disse tjenestene når kommunene har blitt bedt om bosette 37 000 flyktninger neste år?

Begrunnelse

Ifølge legeforeningens oversikt over ubesatte fastlegehjemler og antall innbyggere uten fastlege kan vi se at det er 350 ubesatte fastlegehjemler og over 228 000 innbyggere står uten fastlege. Norge har i 2023 tatt imot et stort antall flyktninger og mange asylsøkere bor på mottak, i og med at mange av disse har et stort behov for helsehjelp, benyttes mye av legevaktskapasiteten. Dette gir følgelig økte ventetider for de med akutte behov.

Svar

Ingvild Kjerkol: Det finnes ingen tilgjengelig statistikk om belastning på legevaktene som følge av at kommunene ikke har dekket sitt fastlegebehov. Det finnes imidlertid noe nasjonal informasjon om utvikling i tilstrømming til legevakt. Helsedirektoratets statusrapport for allmenn-legetjenesten fra høsten 2023 viser at fordelingen i konsultasjoner mellom legevakt og fastlege er stabil, hvor legevakt utgjør 8 pst (fotnote 1) . Målt per innbygger er bruken av konsultasjoner ved legevakt på samme nivå første halvår i 2023 som samme periode i 2022. Vakttårnprosjektet ved syv legevakter i Norge, viser også at tilstrømmingen til legevaktene har normalisert seg etter en økning i pandemiårene (fotnote 2).
Det finnes videre undersøkelser og kunnskap om hva som skjer ved lav tilgjengelighet og brudd i kontinuitet hos fastlegen. Ekspertutvalget for legevakt skriver at når en lege slutter i sin fastlegepraksis, ses en midlertidig nedgang i fastlegebruk og økt bruk av legevakt – særlig blant de eldre (fotnote 3) . De skriver videre at områder med lavere dekning av fastleger gir en høyere konsultasjonsfrekvens ved legevaktene og at bemannings- og rekrutteringsutfordringer kan merkes som «spill-over» av pasienter til legevaktene. Folkehelseinstituttets undersøkelser for ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten, finner imidlertid ikke klare funn for økt bruk av legevakt som følge av manglende fastlege eller brudd i kontinuitet. Rapporten «Kontinuitet i lege-pasientforholdet» viser at det ikke var forskjell på bruk av legevakt for lister med og uten tilknyttet fastlege, mens rapporten «Virkinger av brudd i kontinuitet i lege-pasientforholdet», viser indikasjoner på en 3-7 pst. økning i antall konsultasjoner hos legevakt ved brudd i kontinuitet hos fastlege – men resultatet er usikkert (fotnote 4 og 5) . Nasjonale statistikker vil imidlertid ikke fange opp lokale utfordringer. Helsetilsynet har gjennomført en gjennomgang hvor de med utgangspunkt i kontakten som statsforvalterne har med kommunene og helseforetakene, påpeker at dårlig tilgjengelighet til fastlege kan føre til flere henvendelser til legevakten – som i sin tur blir overbelastet (fotnote 6) .
Norge har tatt imot over 70 000 personer fordrevet fra Ukraina. Følgeevaluering av de midlertidige lovendringer som følge av høye ankomster av fordrevne fra Ukraina, viser bl.a. at kommuner melder om at kapasitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er en årsak til utfordringer med bosetting. Det er særlig fastlege og tilbud innen psykisk helse som trekkes frem. Evalueringen viser også at kapasiteten i helse- og omsorgstjenestene er presset i mange kommuner, men rapporteringer fra kommuner og statsforvalter tyder på at dette ikke primært er knyttet til tilbudet til flyktninger. Flyktninger og asylsøkere har de samme rettighetene til helsetilbud som den øvrige befolkningen, så det er de generelle kapasitetene i tjenestene som er avgjørende.
Jeg deler representantens bekymringer for kapasiteten i fastlegeordningen og konsekvenser for legevakttjenesten. Derfor har regjeringen gjennomført en historisk satsing på allmenn-legetjenestene på godt over en milliard kroner. Basistilskuddet til fastlegene er styrket med 730 mill. kroner for å bedre kapasitet og tilgjengelighet i ordningen. Tilskuddet er gjort pasienttilpasset slik at pasienter med antatt større behov gir høyere basistilskudd til legene. Grunnlaget for en god, fleksibel og trygg spesialistutdanning er bedret ved at den nasjonale ALIS-ordningen (allmennleger i spesialisering) er styrket med 376 mill. kroner i regjeringsperioden. For distriktskommuner med særlige rekrutteringsutfordringer har regjeringen etablert et legevakttilskudd som i 2024 er på 70 mill. kroner. Allmennmedisinsk forskning er styrket med 10 mill. kroner gjennom tildelinger til PraksisNett. Jeg har også gjort unntak i kompetansekravene for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester slik flere leger tilgjengeliggjøres for allmennlegetjenestene.
Dette har gitt effekt. Regjeringen har klart å snu trenden med stadig økende rekrutterings-utfordringer. Bare frem til oktober 2023 var antallet nyrekrutterte fastleger nasjonalt over fem ganger høyere enn det vi hadde i hele 2021. Økningen i antall lister og innbygger uten fast lege nådde toppen sommeren 2023 og med noe bedring høsten 2023. Fra januar til desember 2023 har antall fastleger økt fra 5 064 til 5 286, 207 flere lister har fast lege og 63 460 flere innbyggere står på liste hos fastlege. Likevel har 214 000 innbyggere fremdeles ikke har fastlege. Jeg kommer derfor ikke til å gi meg før jeg ser en varig bedring. Jeg skal snart legge frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan for Stortinget. Der vil jeg nærmere omtale arbeidet med en fremtidsrettet og bærekraftig allmennlegetjeneste. Jeg og departementet er også godt i gang med arbeidet med en egen stortingsmelding om de akuttmedisinske tjenestene, hvor legevakt vil være en viktig del. Et sentralt tema i meldingen vil være hvordan vi sikrer beredskap og et godt akuttmedisinsk tilbud i hele landet
Til representantens spørsmål om hvordan statsråden vil rigge fastlegeordningen og legevakt-tjenesten vil jeg vise til at kommunene har sørge for-ansvaret for de aktuelle tjenestene, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. §3-1. Jeg har og tar ansvar for de overordnede rammene for allmennlegetjenestene og viser til satsingene beskrevet ovenfor.

Fotnoter:

1. Kvartalsrapport (helsedirektoratet.no)
2. Vakttårnprosjektet - Norce (norceresearch.no)
3. Kartlegging av situasjonen i dagens legevaktordning (regjeringen.no)
4. Kontinuitet i lege-pasientforholdet
5. Virkning av brudd i kontinuitet mellom fastleger og pasienter på helsetjenestebruk - FHI
6. Presset fastlegesituasjon har konsekvenser for pasientene - gjennomgang av tilsynserfaringer (helsetilsynet.no)

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar