Svar
Ingvild Kjerkol: Jeg viser til mitt svar på spørsmål 625 av 14. desember 2023 og mitt brev til Stortingets president av 3. januar 2024 hvor jeg opplyser om at svar på spørsmålet blir oversendt 16. januar 2024.
Det er en omfattende dokumentsamling som ligger til grunn for etablering og videreutvikling av det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr, herunder proposisjoner, innstilinger fra Stortinget, rapporter, kommunikasjon mellom relevante aktører og enkelthenvendelser til departementet. Jeg vil her konsentrere meg om å gjøre rede for forslag og føringer gitt gjennom behandling av saken i Stortinget, supplert med omtale av nøkkeldokumenter i saken.
Jeg vil innledningsvis vise til at det i mars 2020 ble opprettet en midlertidig innkjøps-, logistikk- og distribusjonsordning for smittevernutstyr. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) ble det foreslått å bevilge midler til oppbygging, drift og vedlikehold av et lager for smittevernutstyr, jf. Innst. 11 S (2020–2021). Forslaget innebar etablering av et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr med volum tilsvarende seks måneders pandemiforbruk i tjenesten. Forbruket på seks måneder ble beregnet med utgangspunkt i et reproduksjonstall på 1,1 under Covid-19-pandemien med dråpesmitte. Det ble presisert at lageret skulle kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men at det ikke kommer til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.
Det vises videre til Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023), hvor det ble foreslått at det nasjonale lageret for smittevernutstyr etableres som et permanent nasjonalt beredskapslager og at det er de regionale helseforetakene som leier lager, eier varebeholdning og står for innkjøp, rullering og utvikling av lageret. I dette ligger det at det er de regionale helseforetakene som er ansvarlig for systemer for lagerhold og logistikk.
Det vises også til Prop. 1 S (2023-2024), jf. Innst. 11 S (2023-2024), hvor det presiseres at lageret i 2024 i hovedsak skal tilsvare et volum tilsvarende seks måneders pandemiforbruk av smittevernutstyr som under Covid-19-pandemien. Videre presiseres det at drift, forvaltning og reanskaffelse av smittevernutstyr til det nasjonale beredskapslageret skal dekkes innenfor bevilgningsrammen.
Det presiseres videre i Prop. 1 S (2023-2024) at det nasjonale beredskapslageret er et rullerende lager. Mye smittevernutstyr ble kjøpt inn i 2020 og 2021 og vil gå ut på dato i samme tidsperiode. Til tross for rullering, vil det være behov for å kassere et betydelig volum. Gitt en holdbarhet på fem år må inntil 20 prosent av lageret erstattes årlig. For å komme inn i en ordning med løpende rullering med anskaffelse av inntil 20 prosent av planlagt volum årlig, vil det derfor for enkelte produkttyper kunne være et lavere volum enn planlagt i en periode.
Det er ikke vedtatt noe konkret måltall i statsbudsjettet til de ulike produktene som inngår i beredskapslageret utover at lageret i 2024 i hovedsak skal tilsvare et volum tilsvarende seks måneders pandemiforbruk av smittevernutstyr som under Covid-19.
I Prop. 1 S (2023–2024) er det beskrevet at den langsiktige løsningen fremover for en robust forsyning av smittevernutstyr vil legge vekt på flere elementer, blant annet:
• Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr
• Forskriftsfestet krav om beredskapslagre i sykehus og kommuner
• Internasjonalt samarbeid
• Mulig produksjon-/beredskapsavtaler med leverandører.
I foretaksmøtet 11. oktober 2021 fikk de regionale helseforetakene under ledelse av Helse Sør-Øst RHF i oppdrag å utrede:
• Et kostnadseffektivt system med lavest mulig kassasjon av smittevernutstyr
• Hensiktsmessig organisering, herunder om eierskapet skal legges til ett eller flere regionale helseforetak
• Forslag til en fremdriftsplan for etableringen av lageret
• Forholdet til de regionale helseforetakenes egne beredskapslagre
• Hvordan det nasjonale beredskapslageret skal håndteres regnskapsmessig.
Protokollen fra foretaksmøtet hvor oppdraget ble gitt ble publisert på regjeringen.no, de regionale helseforetakenes nettsider og journalført i departementets arkivsystem på sak 21/56 Foretaksmøter i regionale helseforetak 2021. Rapporten fra de regionale helseforetakene ble også publisert på de regionale helseforetakenes nettsider, oversendt departementet og journalført som journalpost 74 på sak 21/56 Foretaksmøter i regionale helseforetak 2021.
Departementet gav samtidig Helsedirektoratet i oppdrag å utrede forskriftsfesting av krav til kommuner og helseregioner om å sørge for tilgang til smittevernutstyr – personlig verneutstyr, for eksempel tilsvarende seks måneders normalforbruk, ved å ha beredskapslager eller avtaler om produksjon i Norge. Helsedirektoratets rapport ble oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet 15. juni 2022 og journalført i departementets arkivsystem under sak 22/576 Tildelingsbrev til Helsedirektoratet.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte 30. juni 2023 på høring et forslag til endring av forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid osv., etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Departementet foreslo at kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skal sørge for beredskapslagring av smittevernutstyr tilsvarende seks måneders normalforbruk for helse- og omsorgstjenesten i egen virksomhet, eid virksomhet og virksomhet som etter avtale yter helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Høringsnotatet inneholder en orientering om bakgrunnen for forslaget. Høringsnotat og innkomne høringssvar er publisert på regjeringen.no. Høringen er journalført i departementets arkivsystem under sak 23/2721 Høring - plikt til å sørge for beredskapslagring av seks måneders normalforbruk av smittevernutstyr til bruk i helse- og omsorgstjeneste. Det er registrert 76 journalposter på saken.
Departementet har mottatt en rekke henvendelser om smittevernutstyr fra høsten 2020. I 2022 og 2023 var det hyppig dialog mellom departementet og norske leverandører av smittevernutstyr. Henvendelsene har vært knyttet til tilbud av smittevernutstyr, rammer for det nasjonale beredskapslageret, nasjonal produksjon av smittevernutstyr, anbud på smittevernutstyr og forhold knyttet til bruk av opsjon ved anskaffelse. Innkomne henvendelser og svar er journalført i departementets arkivsystem under sak 20/4717 Tilbud om smittevernsutstyr - Covid-19 og sak 22/1343 Helseberedskap - forsyningssikkerhet. Det er registrert 329 journalposter på disse sakene.
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet oversikt over volum av smittevernutstyr fra Helse Sør-Øst RHF. Blant annet ble det innhentet volumtall over smittevernutstyr ved det nasjonale lageret fra Helse Sør-Øst RHF i mars og desember 2023. Denne dialogen er journalført på sak 22/1343 Helseberedskap - forsyningssikkerhet.
Avslutningsvis vil jeg vise til Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, hvor det orienteres om at Direktorat for medisinske produkter gis et overordnet helhetlig ansvar for å overvåke hele verdikjeden for legemidler og medisinsk utstyr. Dette ansvaret inkluderer smittevernutstyr.
Videre pekes det i Meld. St. 5 (2023–2024) på at det gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) og HERA etableres strategiske lagre med legemidler og medisinsk utstyr i Europa for blant annet håndtering av CBRNE-hendelser og antimikrobiell resistens. Disse lagrene opprettes i ulike land, og under en krise skal det kunne distribueres varer fra disse lagrene. Gjennom meldingsarbeidet mottok departementet en rekke innspill knyttet til forsyningssikkerhet.
Det er et mål å sikre en robust organisering av forsyningssikkerheten som et fundament for god beredskap i fremtiden, og å styrke forsyningen av medisinske mottiltak gjennom norsk tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid.