Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:795 (2023-2024)
Innlevert: 23.12.2023
Sendt: 02.01.2024
Besvart: 08.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Ser statsråden behov for å ta grep for å redusere saksbehandlingstiden i Gjenopptakelseskommisjonen og hva vil hun i så fall foreta seg?

Begrunnelse

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har etter det opplyste aldri hatt flere begjæringer om gjenopptakelse av saker om hodeskader på spedbarn, også kalt filleristingssaker, jf. https://www.nrk.no/trondelag/lang-behandlingstid-i-gjenopptakelseskommisjonen-skaper-bekymring-1.16658036
I fjor høst ble en mann frifunnet i en slik sak, og retten fant i saken at det såkalte triade-funnet ikke alene holdt som bevis for filleristing. I etterkant av denne dommen har flere domfelte begjært sin sak gjenopptatt. I tillegg har det bygget seg opp en faglig diskusjon om de medisinske funnene som ligger til grunn for en rekke av denne typer domfellelser.
Blant annet grunnet et stort tilfang av saker har saksbehandlingstiden i kommisjonen økt drastisk. I et brev datert 23. oktober skriver kommisjonen:

«På grunn av stort sakstilfang og ressurssituasjonen har vi for tiden dessverre lang saksbehandlingstid. Det tar derfor vanligvis mer enn et år fra saken kommer inn til kommisjonen til den tas under aktiv håndtering av saksbehandler.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: En viktig rettssikkerhetsgaranti og helt sentralt for rettsstaten Norge, er at en domfelt som mener seg uskyldig dømt kan begjære saken sin gjenåpnet.
Det er Gjenopptakelseskommisjonen som avgjør om en domfelt skal få behandlet saken sin på nytt i domstolene. Gjenopptakelseskommisjonen har en selvstendig plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før den avgjør om begjæringen skal tas til følge.
Da Gjenopptakelseskommisjonen ble etablert i 2004 kom det inn 232 begjæringer om gjenåpning. Fra 2005 til 2019 lå antall begjæringer i all hovedsak mellom 150 og 170 per år. Det har vært en økning i antall gjenåpningsbegjæringer de siste årene, fra 153 i 2019 til 261 i 2023. Mange av sakene er store og komplekse, og det er ofte nødvendig å iverksette ytterligere etterforskning. Dette har medført at saksbehandlingstiden har økt.
Økningen i saksbehandlingstiden har medført behov for styrking av Gjenopptakelseskommisjonen. I 2022 og 2023 ble kommisjonen styrket ytterligere med henholdsvis 1,4 mill. kroner og 3 mill. kroner i varig bevilgningsøkning for å øke kapasiteten. Kommisjonen har i 2024 en bevilgning på 24,1 mill. kroner.
Baneheia-utvalget vil levere sin utredning innen utgangen av 2024. Utvalget skal blant annet vurdere Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet i tråd med representantforslag 30 S (2022 –2023).
Jeg følger situasjonen i Gjenopptakelseskommisjonen nøye, og departementet vil i samråd med kommisjonen vurdere hvilke muligheter det er for å effektivisere og skape rom innenfor gjeldende rammer. Videre vil jeg i forbindelse med de kommende budsjettprosessene vurdere om det er behov for å øke kapasiteten ytterligere i kommisjonen.