Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:804 (2023-2024)
Innlevert: 31.12.2023
Sendt: 02.01.2024
Besvart: 08.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Før jul kunne man lese man i Sandefjords blad og Nettavisen om en 15 åring som hadde blitt ranet gjentatte ganger av jevnaldrende. I etterkant av anmeldelsene og avhørene opplevde gutten og familien at de eneste som har opplevd konsekvenser, er den som er blitt ranet. Besøksforbud og voldsalarm brytes av ungdomsranerne uten konsekvenser.
Er det fritt fram å rane og bedrive kriminalitet for unge lovbrytere i dagens Norge, eller kommer regjeringen med tiltak og konsekvenser som fjerner lovbrytere og ivaretar ofre snarlig?

Begrunnelse

I Nettavisen leser man om en 15 åring som har blitt ranet flere ganger av ungdomskriminelle. Videre leser man om en gutt som ikke tør å gå utendørs av frykt på å treffe på de ungdomskriminelle, samt at det må være vakter for at han skal kunne være i treningshallen og sikkerhetstiltak på skolen. Livet er altså fullstendig begrenset, mens konsekvensene for de kriminelle derimot virker å være fullstendig fraværende. I praksis virker det å være fritt fram å bedrive destruktiv adferd som kan ødelegge liv, gjentatte ganger. Det er interessant å høre om regjeringen og justisministeren mener dette er akseptabelt.
https://www.nettavisen.no/nyheter/sonnen-ble-ranet-fire-ganger-det-er-han-som-blir-straffet/s/5-95-1530947

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg deler representantens bekymring for barn og unge som begår lovbrudd og for de som rammes av lovbruddene. Det er viktig at den som utsettes for kriminalitet, følges opp på en best mulig måte av politi, rettsvesen, helsevesen og andre relevante deler av hjelpeapparatet. Mange av de lovbruddene som begås av barn og unge, går ut over andre barn og unge. De kan altså selv være utsatt for kriminalitet. Det å bli utsatt for kriminalitet, kan bidra til utrygghet, redusert livsutfoldelse og livskvalitet. I de tilfellene der den kriminalitetsutsatte er under 18 år, har politiet opprettet barnehus for å sørge for at man blir møtt på en best mulig og mest mulig tilpasset og koordinert måte av blant annet politiet, rettsvesenet og helsevesenet.
Støttesentre for kriminalitetsutsatte ved alle landets politidistrikt er et viktige bidrag for å sikre god oppfølging. Sentrene kan gi informasjon, veiledning og støtte underveis fra en politianmeldelse til saken er avgjort.
I tillegg er det særlige tiltak rettet mot unge. Trygghetsprogrammet er et tilbud til personer under 18 år som er utsatt for blant annet ran, vold og trusler. Dersom den unge ønsker å delta, får man tildelt en trygghetsguide som skal bidra til at de som er utsatt for kriminalitet får tilbake sin trygghetsfølelse.
Jeg viser videre til prop. 139 L (2022–2023) Endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll) hvor de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging forbedres.
Jeg kan ikke uttale meg om enkeltsaker, men påpeker generelt at det er et viktig prinsipp i rettsstaten at man skal stå til rette for sine handlinger og ta sin straff. Det gjelder også mindreårige som er over den kriminelle lavalderen, som er 15 år. Det er viktig at lovbrudd etterforskes og at unge gjerningspersoner møtes med en rask og riktig reaksjon. Stortinget har nylig vedtatt en rekke lovendringer for å forbedre de strafferettslige reaksjonene overfor barn og unge – ungdomsstraff og ungdoms-oppfølging. Flere av endringene skal også bidra til bedre ivaretakelse av fornærmede.