Begrunnelse

Siden Israel startet sin krigføring mot Hamas etter det grufulle terrorangrepet 7. oktober, har over 20 000 mennesker blitt drept i Gaza, deriblant over 8 000 uskyldige og forsvarsløse barn. Barn som ikke har gjort noe galt, og ikke selv kan forsvare seg eller komme seg unna. For 2,3 millioner mennesker er regelrett innesperret på en bitteliten stripe til å fortsatt bli straffet av staten Israel. Sykehus og skoler har blitt bombet, store deler av Gaza er lagt i ruiner, livsnødvendig nødhjelp kommer ikke inn.
Samtidig har Israel over tid har drevet en ulovlig bosettingspolitikk på okkupert palestinsk territorium på Vest-bredden og i Øst-Jerusalem. Alle de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem er etablert i strid med folkeretten. De ulovlige bosetningene er direkte i strid med målet om en tostatsløsning, og må opphøre. Unicefs informerte 28.12 om at aldri før har flere barn blitt drept på Vestbredden og at israelske raid på det okkuperte Vestbredden har også økt gjennom hele 2023, og særlig siden 7.10.
I internasjonal sammenheng gjør heldigvis Norge mye for å blant annet fordømme alle angrep på sivile og arbeide for våpenhvile, men Norge kan og bør gjøre mer.
På nåværende tidspunkt ikke foreligger det ikke noe rettslig bindende forbud mot eksport og næringsvirksomhet rettet mot Palestina, og heller ikke FN-sanksjoner eller restriktive tiltak fra EUs side som innebærer eksportrestriksjoner eller andre former for restriksjoner knyttet til næringsvirksomhet. Dette er imidlertid også tilfellet når det gjelder det marokkansk-okkuperte Vest-Sahara. Til forskjell fra når det gjelder Palestina, har imidlertid Norge siden 2007 – og under vekslende regjeringer – operert med en generell fraråding mot handel, ressursutnyttelse og andre former for næringsvirksomhet som ikke er i samsvar med saharawienes interesser og følgelig kan bidra til brudd på folkeretten. Undertegnede mener det er gode grunner til at det bør være prinsipiell likhet mellom hvordan Norge forholder seg til folkerettsstridig okkuperte områder i ulike deler av verden, og at en slik fraråding også bør utarbeides for, blant annet, ulovlig okkuperte områder i Palestina. En slik praksis vil også kunne bidra til forutsigbarhet og likebehandling i norsk utenrikspolitikk.