Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:831 (2023-2024)
Innlevert: 05.01.2024
Sendt: 05.01.2024
Besvart: 11.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil regjeringen ta initiativ til en offentlig ordning for oppbevaring av fremtidsfullmakt?

Begrunnelse

Fremtidsfullmakter ble innført i Norge i 2013. Ordningen er et privatrettslig alternativ til vergemål, som skal gjøre det lettere for folk selv å bestemme hvem som skal ta vare på en når man ikke lenger klarer det selv. Hvis du oppretter fremtidsfullmakt, kan du bestemme at noen du stoler på, skal ta vare på dine interesser den dagen du ikke klarer det selv.
I dag er fullmaktsgiver ansvarlig for at fremtidsfullakten i original oppbevares trygt. Det finnes per i dag ingen oppbevaringsløsning for fremtidsfullmakter, slik det gjør for testament. Statsforvalteren kan derfor ikke oppbevare fremtidsfullmakter på tilsvarende måte som tingretten oppbevarer testament. Det finnes heller ingen annen registreringsordning for fremtidsfullmakter. Fremtidsfullmakten skal først sendes til Statsforvalteren når den har trådt i kraft og fullmektigen ønsker å søke om stadfesting av fremtidsfullmaktens ikrafttredelse.
At det ikke finnes en praktisk offentlig oppbevaringstjeneste fremstår som en ulempe som gjør systemet mer tungvint enn det trenger å være. Enkle løsninger som oppbevaring hos Statsforvalter eller i tingretten etter modell fra testament fremstår som relativt enkle løsninger som vil gjøre livet til folk litt lettere samtidig som det vil styrke systemet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet om registrering av fremtidsfullmakter ved opprettelsen, ble vurdert i arbeidet med lovfesting av ordningen. Vergemålsutvalget mente at det ikke burde stilles krav om slik registrering. I begrunnelsen heter det blant annet, jf. NOU 2004: 16 punkt 14.5.2:

«Formålet med reglene om framtidsfullmakter er at opprettelsen bør være så enkel og letthåndterlig som mulig, slik at personer ikke avholder seg fra å benytte seg av ordningen. Videre er det først og fremst i fullmaktsgiverens interesse å informere omverdenen om at han har opprettet en framtidsfullmakt, og dette har han full anledning til selv om den ikke registreres.»

Ordningen med fremtidsfullmakter har nå fungert i ti år. På bakgrunn av erfaringene så langt, samfunnsutviklingen og innspill fra brukere av ordningen, fullmektiger og bruker- og interesseorganisasjoner, kan det være gode grunner til å vurdere en ordning for registrering og oppbevaring av fremtidsfullmakter.
Jeg viser i den sammenheng til anmodningsvedtak nr. 848 (2020–2021), der et enstemmig Storting har bedt om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den. Dette arbeidet er departementet godt i gang med. De første lovendringene trådte i kraft 1. april 2023, jf. Lovvedtak 44 (2022–2023), jf. Innst. 219 L (2022–2023) og Prop. 141 L (2021–2022). Det videre utredningsarbeidet i den helhetlige gjennomgangen pågår, og som ledd i denne vil departementet blant annet vurdere behovet for endringer i ordningen med fremtidsfullmakter. Departementet har i den forbindelse gitt Statens sivilrettsforvaltning (SRF) i oppdrag å utarbeide forslag til målsetting og rammer for videreutvikling av fremtidsfullmaktsordningen. SRF har særlig sett på muligheter for mer brukervennlige løsninger for opprettelse og bruk av fremtidsfullmakter gjennom tilpasset veiledning, digitalisering og gjenbruk av funksjonalitet i Fullmaktsløsningen for innbyggere (FUFINN). SRF leverte sin rapport 22. desember 2023. Rapporten er til oppfølging i departementet, men jeg har merket meg at SRF vurderer at en digital registrerings- og oppbevaringsløsning kan ha gode grunner for seg. Jeg noterer meg dette til gjennomgangen av reglene om fremtidsfullmakter.