Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:835 (2023-2024)
Innlevert: 05.01.2024
Sendt: 05.01.2024
Besvart: 12.01.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Er kulturministeren enig i at idretten vil tape 80 milliarder om Fremskrittspartiets politikk blir gjennomført, og kan hun i så fall gjøre rede for bakgrunnen for dette tallet?

Begrunnelse

I en kronikk som ble sendt til en rekke aviser før jul, påstår Arbeiderpartiets representant Åse Kristin Ask Bakke at idretten vil tape 80 milliarder kroner om Fremskrittspartiets spillpolitikk blir innført. I samme innlegg påstår representanten videre at Fremskrittspartiet ønsker å legge ned Norsk Tipping. Dette er grove beskyldninger, uten rot i virkeligheten.
Fremskrittspartiet ønsker ikke å legge ned Norsk Tipping. Dette står heller ingen steder i vårt partiprogram. Vi foreslår å avvikle monopolet, men ikke legge ned Norsk Tipping. Vi ønsker å endre på ordningen knyttet til tippemidler, slik at kultur og idrett ikke trenger å vente på midlene, ved at staten forskutterer en del av beløpet. Dette vil gjøre det enklere for lag og foreninger å gjennomføre prosjekter, siden de får midlene tidligere i prosessen.
Påstanden om at idretten vil tape 80 milliarder kroner med FrPs politikk er svært drøy påstand. For oss er fremstår det helt uklart hva slags dokumentasjon, om noen, som kan underbygge det.
Sammenligner vi med våre naboland, eksempelvis Sverige, så har en slik skremselspropaganda ingen rot i virkeligheten. I Sverige har man innført en lisensordning for spillselskaper – slik Fremskrittspartiet ønsker – og man har fortsatt en statlig aktør som tilbyr spill, nemlig Svenska Spel. De har gjennom mange år hatt samme funksjon som Norsk Tipping har i Norge, og fungerer fremdeles svært godt med en regulert spillmodell. Samtidig har den svenske stats inntekter i stabilisert seg etter at lisensordningen ble innført, de totale inntektene fra spillvirksomhet har økt og problemspilling har hatt en svak nedgang. Erfaringene fra Sverige viser med andre ord at modellen FrP tar til orde for har hatt positive effekter, både for samfunnet og den enkelte spiller.
Det mest konservative anslaget i en analyse gjort av Menon viser for øvrig at statens inntekter i Norge ville økt med 770 millioner kroner ved innføringen av en lisensmodell, og de positive estimatene er langt høyere.
Med andre ord er det vanskelig å se hvordan Arbeiderpartiet har kommet frem til et slikt tall, og vi skulle gjerne visst om statsråden går god for tallene sin partifelle presenterer, og hvor tallene kommer fra.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Uten å gå inn på de konkrete tallene i artikkelen som representanten viser til, vil jeg si meg enig i at enerettsmodellen har bidratt til enorme beløp til fellesskapet i de 75 årene Norsk Tipping har eksistert. Det jeg oppfatter er det underliggende temaet for representantens spørsmål, er om en lisensmodell på pengespill vil medføre mer eller mindre utbetalinger til frivillighet, sammenlignet med den gjeldende enerettsmodellen.
Innledningsvis vil jeg minne om at pengespillovens hovedformål er å forebygge spilleproblemer. Dette målet skal alltid gå foran formålet om å legge til rette for at overskudd fra pengespill går til samfunnsnyttige formål. Ansvarlighet koster penger i form av redusert overskudd. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har for eksempel obligatoriske tapsgrenser som forhindrer at folk kan tape ubegrenset med penger på spillene deres. Dette skiller seg fra lisenssystemene i Sverige og Danmark, hvor man ikke har slike tapsgrenser. Tapsgrenser medfører mindre sosiale problemer knyttet til pengespill, men virker også omsetningsdempende og gir følgelig isolert sett også mindre økonomisk overskudd fra pengespill. Tilsvarende gjelder for andre ansvarlighetstiltak i den norske reguleringsmodellen, f. eks restriksjonene på enerettsaktørenes adgang til å markedsføre sine spilltilbud.
Jeg mener det ikke er sannsynlig at en lisensmodell vil generere større inntekter for samfunnet enn dagens enerettsmodell. Sist departementet vurderte dette var i fbm. Stortingets behandling av representantforslag 56 S (2020-2021) om å oppheve spillmonopolet i Norge. Følgende ble anført i oppsummeringen i Kultur- og likestillingsdepartementets gjennomgang og kommentar til forslaget i brev av 21. desember 2020 til Stortinget:
«Oppsummert vurderer departementet at et lisenssystem ikke vil generere større inntekter til samfunnsnyttige formål enn dagens enerettsmodell, også dersom man bare skulle konkurranseutsette utvalgte spillkategorier. Dette skyldes bl.a. at økt konkurranse kan antas å føre til høyere gevinstandeler og økte markedsføringskostnader. I tillegg vil antakelig Norsk Tipping tape markedsandeler til utenlandske spillselskaper, som i motsetning til Norsk Tipping vil utbetale hoveddelen av overskuddet i utbytte til eierne og ikke la det tilfalle norsk frivillighet.»
Jeg ser ikke noen grunn til at vurderingen skulle være en annen i dag. Tvert i mot mener jeg at enerettsmodellen står enda sterkere nå, fordi kanaliseringsgraden til de lovlige aktørene er styrket siden 2020.
Jeg vil avslutningsvis også peke på at det er tatt i bruk en rekke tiltak for å stanse og begrense pengespill fra uregulerte aktører som ikke har tillatelse i Norge. Det er stans av betalingstransaksjoner, håndheving av markedsføringsforbudet, pålegg om retting og stans og ileggelse av tvangsmulkt. Jeg har også lagt frem lovforslag om DNS-blokkering for Stortinget, for å ytterligere stramme grepet og svekke de uregulerte aktørenes markedsposisjon og dermed styrke enerettsmodellen. Dette vil bidra til en mer ansvarlig spillpolitikk, men vil også kunne sikre at så mye som mulig av overskudd fra pengespill i Norge faktisk blir fordelt slik pengespilloven fastsetter, herunder til norsk idrett, og at minst mulig går til utenlandske aktørers private profitt.