Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:845 (2023-2024)
Innlevert: 05.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 12.01.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): I forbindelse med vinterkulda, vil statsråden i samarbeid med landets kommuner foreta noen ekstraordinære tiltak for alle de bostedsløse i landet?

Begrunnelse

NRK Stor-Oslo hadde 05.01 en sak om at rundt 200 bostedsløse befinner seg på gata i Oslo gjennom hele vinteren. Det finnes akuttovernattingstilbud, men for eksempel i Oslo finnes det ikke noe dagtilbud til bostedsløse. I Mai 2023 lanserte Kirkens Bymisjon rapporten «I count», som var en kartlegging av bostedsløse EU- migranter. I rapporten så beskrives det svært godt hva det vil si å være bostedsløs; "Bostedsløshet er en av de mest ekstreme formene for sosial eksklusjon. Å mangle et trygt sted å bo er en enorm kilde til stress, frykt og psykisk og fysisk uhelse. I et kaldt land som Norge kan det å sove ute også utgjøre en direkte trussel mot liv og helse.
Mennesker uten et fast sted å bo må bruke mye krefter på å håndtere uvisshet og dekke prekære behov, på bekostning av å kunne skape stabilitet i tilværelsen, og for eksempel skaffe fast inntekt. Bostedsløshet forsterker fattigdom og marginalisering, og øker risikoen for utnytting. Uten en bolig hvor en kan hvile, lage mat, dusje og vaske klær, er sosial og økonomisk inkludering vanskelig."
Det bes om svar på hva statsråden vil foreta seg for bostedsløse særlig med tanke på vinterkulda som nå rammer de som oppholder seg utendørs over lengre tid.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Spørsmålet fra representanten Tobias Drevland Lund ble stilt til kommunal- og distrikts-ministeren, men besvares av arbeids- og inkluderingsministeren da det i begrunnelsen for spørsmålet vises til en kartlegging av bostedsløse EU-migranter. Jeg legger derfor til grunn at representanten spør om oppfølgingen av kommunenes plikt til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv, og ikke den mer generelle politikken for å redusere antall bostedsløse.
Retten til et midlertidig botilbud er en av de sosiale tjenestene, men det er noen begrensninger i retten for utenlandske statsborgere. EØS-borgere og deres familiemedlemmer har i utgangspunktet samme rett på sosiale tjenester i Norge som norske borgere, forutsatt at oppholdet deres er lovlig etter EØS-retten. Etter EØS-regelverket har likevel noen EØS-borgere med lovlig opphold ikke samme rett på sosiale tjenester. Det gjelder de som har hatt opphold under tre måneder og de som har kommet til Norge for å søke jobb. Arbeidssøkende har rett til å oppholde seg i Norge i seks måneder, og må deretter enten ha fått jobb eller opphold på et annet grunnlag for å ha lovlig opphold videre i Norge. Begrunnelsen for at de som har hatt kortvarige opphold og arbeidssøkere ikke har disse rettighetene, er at de ikke skal bli en urimelig byrde på velferdsstaten. EØS-borgere som er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende har rett på de samme sosiale tjenestene som norske borgere fra starten av sitt opphold i Norge.
Kommunen har imidlertid en hjelpeplikt overfor personer i en nødssituasjon, også utover den lov- og forskriftsregulerte plikten til å yte hjelp som følger av sosialtjenesteloven. Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner gjelder for alle som oppholder seg i landet, og inkluderer utenlandske statsborgere både fra EØS-området og fra andre land. Jeg er opptatt av at Norge overholder våre internasjonale forpliktelser, slik at alle som oppholder seg i landet får den hjelpen de har krav på etter disse pliktene.
Staten har ingen direkte virkemidler overfor kommunene på dette området, utover det som er nevnt ovenfor. I lys av de forpliktelsene som kommunene har, legger jeg imidlertid til grunn at kommunene setter inn nødvendige tiltak overfor denne gruppen når det er behov for det.
Jeg vil samtidig nevnte at det gis tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere over statsbudsjettets kap. 621, post 70. Tilskuddsordningen ble opprettet sommeren 2013 som et ledd i Tiltaksplan mot tigging, på bakgrunn av en økning i antall EØS-borgere som kom til Norge for å tigge. Formålet med tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere er å bedre humanitære forhold for EØS-borgere som kommer til Norge uten egne midler og uten rett til offentlige ytelser, og som tigger i Norge i kortere og lengre perioder. Dette er tiltak som er aktuelle også overfor EØS-borgere uten fast bosted.