Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:851 (2023-2024)
Innlevert: 07.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Besvart: 11.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Med hvilke land har Norge returavtale, og hvordan jobber regjeringen for å få på plass flere returavtaler (brukes for eksempel bistandsmidler for å oppnå flere avtaler)?

Begrunnelse

For mange asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden sin oppholder seg i Norge. De aller fleste kan returnere frivillig, men velger å ikke respektere vedtaket. Til enkelte land kan ikke Norge returnere med tvang. Det er et mål å øke antall returavtaler for å kunne gjennomføre tvangsretur i saker der det er nødvendig.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Norge har returavtaler eller andre avtaler med klausuler om tilbaketakelse og retur med 34 land. En oversikt ligger tilgjengelig her https://www.regjeringen.no/no/tema/innvandring-og-integrering/innsikt/tilbaketakelsesavtaler/id2001692/
De færreste land nekter egne borgere innreise til hjemlandet, dersom de reiser på kommersielle rutefly og med reisedokument utstedt av landet. Noen land er likevel restriktive med å utstede reisedokument før de bl.a. kan verifisere at en person er borger av landet. Returavtaler er et viktig verktøy for å fastsette prosedyrer for verifisering og samtykke til innreise.
De siste årene har Justis- og beredskapsdepartementet jobbet mer med å bedre retursamarbeidet med prioriterte land, heller enn å inngå formelle returavtaler. Et bedret retursamarbeid kan ha større effekt på antall returer enn en avtale som ikke fungerer. Dette er en modell som også andre land velger, inkludert EU. Det legges stor vekt på å motivere personer uten lovlig opphold i Norge til å samarbeide om retur, ved å tilby assistert retur som inkluderer betalt hjemreise, individuell returstøtte, og som regel bruk av eget reisedokument utstedt av hjemlandet. En bredere returdialog kan også åpne for samarbeid på andre politikkområder enn retur.
Regjeringen har flere virkemidler for å få til slike retursamarbeid. Norske utenriksstasjoner er viktige for den bilaterale dialogen om retur og tilbaketakelse av egne borgere med vertslandets myndigheter. Justis- og beredskapsdepartementet har spesialutsendinger for utlendingsfeltet, med mandat å tilrettelegge for retur, ved 12 ambassader i Afrika og Asia, som dekker land med store porteføljer av utreisepliktige i Norge. Videre har departementet en tilskuddspost (Post 76 Internasjonalt migrasjons- og retursamarbeid) som brukes til å støtte opp om dialog og forhandlinger med viktige opprinnelses- og transittland.
Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte en returstrategi for perioden 2023-2029 som gir en nærmere beskrivelse av hvordan regjeringen jobber for å få til returer, gjennom fem innsatsområder; 1) effektiv og rettssikker retur, 2) samarbeid og samordning nasjonalt, 3) europeisk samarbeid, 4) samarbeid med opprinnelsesland og 5) bærekraftig retur og reintegrering. Returstrategien kan leses på regjeringen.no - https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/returstrategi-for-perioden-2023-2029/id2979875/