Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:855 (2023-2024)
Innlevert: 07.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Besvart: 16.01.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Betyr forsvarsministerens svar til meg 21. november 2023 at han ikke vil foreta seg noe mer for at familiene skal få en rettferdig behandling av sine erstatningskrav, og vil ministeren som et minimum gi en oversikt over hva som har vært gjeldende norske erstatningsordninger for etterlatte til enhver tid?

Begrunnelse

Denne uken kunne vi lese om flere familier som ikke har mottatt erstatning da de mistet sine kjære da de tjenestegjorde for Norge i utlandet.
I november spurte jeg forsvarsministeren i et skriftlig spørsmål hva han ville foreta seg for å rette opp i denne uretten. Se Dokument nr. 15:410 (2023-2024).
Forsvarsministeren skriver bla følgende i sitt svar:

«I slike tilfeller kan det være vanskelig å kartlegge om den som søker erstatning var erstatningsberettiget etter reglene om etterlatterstatning som gjaldt på dødsfallstidspunktet. Det kan også være vanskelig å kartlegge hvilke eventuelle utbetalinger som er gjort tidligere. Den alminnelige foreldelsesfristen i norsk rett er tre år. Utgangspunktet er derfor at eventuelle krav knyttet til hendelser som ligger 30 til 40 år tilbake i tid er foreldet.»

Det kan tolkes som at ministeren ikke vil følge opp saken videre fordi det kan være vanskelig og at sakene i utgangspunktet kan være foreldet.
At saker kan være vanskelig bør ikke være et argument i seg selv for å ikke rydde opp i ev. historiske feil. Foreldelsesfristen er også bare et utgangspunkt som ministeren selv skriver.
Det er derfor ikke til hinder for å rette opp ev. feil dersom viljen er tilstede.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Det gjør inntrykk å lese historiene til foreldre som har mistet sine barn under tjeneste i internasjonale operasjoner. Jeg er opptatt av at de etterlatte skal bli ivaretatt på en god måte.
Når det gjelder spørsmål om erstatning, er det de rettsreglene som var gjeldende på tidspunktet for dødsfallet som avgjør om det er grunnlag for et krav. Det betyr at etterlatte ikke kan tilkjennes erstatning etter andre regler enn dem som gjaldt på dødsfallstidspunktet. I tillegg vil det i eldre saker oppstå spørsmål om et eventuelt krav er foreldet. Det er riktig at staten kan frafalle foreldelsesinnsigelser. Om dette bør gjøres, må vurderes konkret i den enkelte sak.
Jeg er kjent med at FN-soldater tidligere var omfattet av en nasjonal erstatningsordning som på visse vilkår kunne gi foreldre rett til engangserstatning ved dødsfall, uavhengig av om de ble forsørget av den avdøde. Ifølge stortingsdokumenter fra 1982 bortfalt denne ordningen for FN-personell samme år. Årsaken til det var at FN-personell fra 1982 ble ansett som statstjenestemenn tilsatt på tidsbegrenset kontrakt. De ble dermed omfattet av lønnsregulativets fellesbestemmelser om engangserstatning.
Representanten ber om at jeg gir en oversikt over hva som har vært gjeldende norske erstatningsordninger for etterlatte til enhver tid. Jeg har forståelse for at gamle erstatningsregler kan fremstå som uoversiktlige og fragmenterte for de etterlatte. Reglene fremgår av ulike regelverk og avtaler underlagt ulike departementer, og har utviklet seg over mange år. Det vil være meget ressurskrevende å sammenstille en historisk og juridisk kartlegging av de ulike reglene for erstatning til etterlatte etter personell som har deltatt i internasjonale operasjoner gjennom tidene. Jeg mener derfor at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre en slik historisk kartlegging av regler mange tiår tilbake i tid.
Regjeringen er opptatt av at veteraner og deres familier skal ivaretas på en god måte. Jeg er derfor glad for at vi i dag har et godt og forutsigbart erstatningsvern for dem som tjenestegjør og deres etterlatte.