Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvordan har utviklingen i avskoging vært i Norge de siste tiårene, og hvilke tiltak ser regjeringen for seg å innføre for å stanse avskogingen i Norge?

Begrunnelse

I 2021 stod avskoging i Norge for et utslipp på 2,7 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, mot 2 tonn i 1990. Norge skrev i 2019 under en juridisk forpliktende avtale med EU om at samlet utslipp fra skog, arealbruk og arealbruksendringer (LULUCF), skal gå i netto null innen 2030. Norge er milevis unna å nå dette målet.
Samtidig skrev Norge under Montreal-Kunming-avtalen i 2022, der vi blant annet forpliktet oss til å restaurere 30 prosent natur og verne 30 prosent natur. Vi har også et mål vedtatt av Stortinget om vern av minst 10 prosent skog innen 2030.
Utenlands er Norge sterkt engasjert i arbeidet for å stanse avskogingen, og bidrar med store summer til dette. Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas-regnskogen falt 50 prosent i 2023 sammenlignet med året før. Indonesia har redusert avskogingen med 90 prosent de siste årene. Selv om disse landene har et annet utgangspunkt enn Norge for å stanse avskogingen, så viser det at et målrettet arbeid for å redusere avskoging gir resultater.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: I perioden 1990-2019 har det i gjennomsnitt hvert år blitt bygget ned om lag 50 km² til blant annet veier, næringsbygg, boliger og fritidsboliger. Totalt har over 1 500 km² skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden. Det aller meste av dette har vært skog.
Utslipp fra arealbruksendringer kan reduseres gjennom redusert nedbygging {blant annet gjennom mer arealeffektiv utbygging), lokalisering av ny utbygging til mindre karbonrike - fortrinnsvis allerede utbygde - areal og forbedring av utbyggingsmetoder (mer skånsomme metoder).
Regjeringen arbeider med mange tiltak for å redusere avskoging og utslipp fra avskoging. Felles for disse tiltakene er at de vil bidra til å gi kommuner, fylkeskommuner og statlige etater tydeligere rammer, klarere mål, bedre rettledning og gode verktøy. Dette vil for eksempelvis kunne bidra til å sørge for at hensynet til karbonrike areal inngår i avgjørelsesgrunnlaget i statlige samferdselsprosjekter. Vi ser også på endringer i reglene om omdisponering av skogareal til beite. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 og i Rettleiar om planlegging i av fritidsbustader fra 2022 har regjeringen gitt føringer for en kompakt utbygging for å hindre nedbygging av karbonrike arealer og annen natur, samt oppfordret kommunene til å sette seg mål for å redusere nedbyggingen.
Regjeringen arbeider med en ny handlingsplan for naturmangfold. Denne skal legges frem for Stortinget og vil bli Norges oppfølging av den internasjonale naturavtalen. Handlingsplanen blir viktig for å få etablere et mer systematisk arbeid i hele forvaltningen med å ivareta viktige økosystemer, som skog, slik at natur setter en ramme rundt all politikk. Vi vil også etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, i første omgang for økosystemet skog. Etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper vil regjeringen ta endelig stilling til hvilke tiltak som eventuelt skal gjennomføres for å opprettholde eller forbedre skogens økologiske tilstand. Miljødirektoratet er på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i gang med å utvikle et nasjonalt naturregnskap for Norge, som vil sette nedbygging av naturarealer i sammenheng med endringer i økologisk tilstand og økosystemtjenester, slik som karbonlagring og -opptak.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar